Latest
Afghanistanbloggen
Faryab-journalist angrepet med kniv
Kazim Amini er en velkjent journalist i “den norske” Faryab-provinsen i Nord-Afghanistan. Han får mange trusler og ingen beskyttelse. Foto: Anders Sømme Hammer
Maimana: I desember i fjor fortalte journalisten Kazim Amini Afghanistanbloggen at han var redd han ville blitt angrepet etter at han hadde skrevet kritisk om guvernøren i Faryab. Nå er han blitt overfalt, og frykter for familiens og sitt eget liv.
Anders Sømme Hammer
Amini skrev syrlig i magasinet ”Eshanch”om hvordan Faryab-guvernør Abdul Haq Shafaq var i ferd med å få mellom seks og åtte gater oppkalt etter seg i Maimana by. Amini mente skribenter, professorer, kunstnere og andre personer fra Faryab burde hedres på den måten framfor en offentlig utnevnt guvernør fra en annen provins. Ifølge afghansk lov er det forbudt for guvernører å kalle opp gater etter seg selv, understreket Amini.
Guvernør Shafaq har benektet overfor Afghanistanbloggen at han har vært innblandet i navnvalget. Han betegner det som en gave fra folket.
Etter at den kritiske artikkelen sto på trykk i det lokale magasinet, mottok Amini flere advarsler om at han kom til å bli angrepet hjemme der han bor sammen med kone, seks barn og en liten sint, men harmløs hund. Etter et forsoningsmøte høsten 2010, grep guvernør Shafaq ifølge seg selv inn og fikk snakket en gruppe menn fra å angripe Amini.
Gateskilt ble hengende
Men skiltet med påskriften ”Abdul Haq Shafaqs gate” ble hengende i hovedgaten med de tilhørende sidegatene i Maimana. I sommer påpekte Amini i en ny artikkel at han hadde lovet at han ville fortsette artikkelserien om gatenavnet, hvis skiltet ikke ble nedmontert. Guvernøren sto fast ved at navnvalget var gjort av folket, og skiltet kunne bare fjernes av folket.
Kort tid etter at at Amini gjentok kritikken, mottok han trusler om at han ville bli angrepet. Han var ikke i tvil om at truslene var reelle. Han skrev brev til provinsrådet i Faryab, FN, Den afghanske uavhengige menneskerettighetskommisjonen og etterretningspolitiet (NDS). Han fortalte at han mente at familiens liv var i fare. Han viste til at det er meningen at Afghanistan skal være et demokrati, og at det da skal være lov å skrive kritiske artikler uten å bli truet. Men truslene mot Amini fortsatte uten at han fikk hjelp. Folk i Faryab som ikke liker Amini, sier at han ikke er objektiv, uten å påpeke at ingen mediekommentatorer er det, de er bare mer og mindre forutsigbare.
Angrep med kniv
Amini tar meg igjen imot hjemme der vi blir servert appelsinjuice av den eldste datteren hans, mens kona holder seg i et annet rom. Amini forteller om kvelden da han skulle i moskeen for å be som en del av markeringen av høytiden id. Utenfor huset sto tre menn og ventet på ham. Den ene angrep ham med kniv, mens de to andre sto og holdt vakt. Amini som er liten og tynn, gjorde motstand. Han ble dyttet overende, men unngikk å bli stukket av kniven. Kona hans som sto rett innenfor døra, ropte til naboer at Amini ble angrepet. Så smalt det i pannen hans. Det var knivskaftet som traff ham. Angriperen hadde kastet kniven mot ham. Amini begynte å blø, men kom seg innenfor inngangsdøra, og presset den igjen sammen med kona. I motsetning til rike afghanske menn, har ikke Amini bevæpnede vakter hjemme, og i motsetning til noen journalister som føler seg truet, eller som bare liker å oppføre seg som soldater, er han ikke bevæpnet. De fem døtrene og sønnen befant seg på soverommet. Amini trodde han skulle bli drept, men angriperne stakk av fordi kona skrek så høyt og så mye. Amini ble hjulpet til sykehuset i Maimana med skader i hodebunnen, under det ene øyet og sår på ryggen. Angrepet fikk mye oppmerksomhet i lokale medier og ble omtalt på tre TV-kanaler og flere radiokanaler og bekreftes av andre kilder i Maimana.
Ingen pågrepet
Lokale journalister samlet seg til protest og ville møte guvernør Shafaq og kreve at angrepet ble etterforsket. Men Shafaqs livvakter opplyste at guvernøren var i Norge. Og Shafaq var ganske riktig i Norge der han takket det norske folk og skattebetalerne for deres sjenerøse støtte til Afghanistan, roste det norske demokratiet og blant annet la vekt på hvordan ”fokus på kvinner og menneskerettigheter er viktig også i Faryab”, slik det norske Utenriksdepartementet selv forteller i sin artikkel om guvernørbesøket.
De lokale journalistene har krevd at angriperne skal pågripes og straffes. Men hittil er ingen mistenkte hentet inn til avhør. Amini kjente ikke igjen mennene som angrep, han sier bare at de var kledd bedre enn vanlige kriminelle.
Amini er redd for familien og seg selv nå. Han får ingen beskyttelse i Faryab, og har ingen muligheter til å reise ut av Afghanistan. Norske soldater har hatt ansvaret for sikkerheten i provinsen siden 2005 på vegne av NATOs internasjonale sikkerhetsstyrke (ISAF). Og rundt 20 prosent av den norske bistanden til Afghanistan går til Faryab, det er over 100 millioner norske kroner i året. Men provinsen er nå mer usikker enn noen gang siden den USA-ledede invasjonen for ti år siden. Like i nærheten av Aminis hjem fikk en åtte år gammel gutt for to uker siden sprengt av hodet da han ble lurt av en selvmordsbomber, slik hans onkel fortalte til Afghanistanbloggen. I løpet av det siste halvannet året er det blitt gjennomført minst sju kidnappinger av hjelpearbeidere i Faryab. Ingen representanter for norske myndigheter beveger seg i provinsen uten tung militær beskyttelse, og de som arbeider for Utenriksdepartementet, holder seg stort sett innefor gjerdene i den norske militærleiren sammen med soldatene.
– Det er en journalistisk synd ikke å skrive om det som er galt i samfunnet, men jeg er redd for de seks barna mine. Jeg vil ikke at de skal måtte vokse opp uten en far, sier Amini.
– Jeg skulle ønske vi hadde en liten flik av det demokratiske systemet dere har i Norge, sier han.