Afghanistan har trolig verdens strengeste seksualmoral. Foto: Anders Sømme Hammer
Mangel på sex får alvorlige konsekvenser. Jeg vil prøve å forklare hvordan det fungerer i Afghanistan.
Kommentar av Mojib Mehrdad (26), journalist og forfatter, Kabul
Jeg skriver verken som psykolog eller forsker på seksuell adferd. Jeg skriver som en 26 år gammel mann bosatt i tradisjonelle Afghanistan. Jeg vil fortelle om mine egne og andre unges erfaringer.
Undertrykkingen av seksualdriften har vi arvet fra foreldregenerasjonen som selv slet med fysiske og psykiske problemer da de var unge.
Selv om seksualdriften er universell og en naturlig del av oss, blir jeg skamfull når jeg tenker på hvordan jeg har forholdt meg til den. Hvorfor blir jeg sjenert når jeg skal beskrive dette? Jeg har ikke greid å kvitte meg med skammen. Den har ikke religiøse røtter, de er sosiale. Smertene som følger av avholdenhet kjenner vi både i kropp og sjel.
I de mer urbane delene av Afghanistan er det riktignok ikke alle som lar seg stoppe av skammen. Noen mener at alt i livet er gitt til oss fra Gud, og når de gjør noe galt, løser de det med å be til Gud dag og natt for å bli kvitt skyldfølelsen. Men hva med dem som ikke greier å tenke på denne måten? De som må bære denne tunge børen ved å være avholden. Det føles som å være bundet på hender og føtter og ligge der i ørkenen rett ved en oase. Og det eneste du kan gjøre hele dagen er å se på vannet.
I Afghanistan er det bare en lovlig måte å ha sex på, og det er å gifte seg. Det betyr at enhver seksuell erfaring før ekteskap er forbundet med skam. Ikke nok med det, du kan også bli straffet hardt. Hvis en ugift jente og en gutt blir tatt for å ha sex, risikerer de 100 piskeslag. Hvis en gift mann eller kvinne blir tatt for utroskap, kan de bli steinet.
Men selv ikke slike strenge straffer stopper den seksuelle omgangen. Mange gutter og jenter har sex før ekteskap. I noen tilfeller der foreldrene får vite om forholdet, må gutten og jenta gifte seg å unngå straff.
Det er heller ikke uvanlig at gutter har sex med hverandre. Og noen kvinner som er ulykkelig gift, har sex med venninner i samme situasjon.
Noen ganger får undertrykkingen av driftene tragiske utfall. Noen velger å ha sex med dyr. Det går historier om dem som har seg med esler, geiter og høner. Og noen voldtar. Barnevoldtekter er et utbredt problem i Afghanistan.
Mange blir gift uten at de kjenner hverandre. Etter en periode der det mest presserende seksuelle behovet er blitt tilfredsstilt, innser en del at ektefellen ikke er den rette. Det fører til mange ulykkelige ekteskap. Felles barn og press fra familien fører til at de likevel fortsetter å bo sammen, selv om de ikke fungerer godt som hustru og mann. Dette oppleves antakelig tøffest for kvinnen. De fleste menn finner seg en elskerinne i slike situasjoner, og det skaper ytterligere lidelser for hustruen. Kvinnene isoleres. De få som selv velger å være utro, straffes svært hardt hvis det oppdages. Men kvinnene innfinner seg som regel med den sørgelige situasjonen. Trøsten blir å prøve å gjøre livet best mulig for barna og andre i familien.
Når en afghansk kvinne mister jomfrudommen, mister hun også sin verdi. Og når hun giftes for andre eller tredje gang – det er mange enker i Afghanistan – må hun bare akseptere den hun måtte få. Siden kvinnene er økonomisk avhengig av menn, har de færreste mulighet til leve alene. Kvinner velger dessuten å bli værende i ekteskapene av hensyn til barna. Kvinnene bryr seg ofte mer om barna enn mennene.
Ifølge statistikk fra helsemyndighetene her har rundt to tredeler av den afghanske befolkningen en form for psykisk lidelse. En stor del av befolkningen er unge. Som ung selv tror jeg at mange av problemene skyldes seksuell frustrasjon. Jeg har selv sett hvordan denne undertrykkingen gjør unge venner sjenerte og lager problemer når de prøver å knytte sosiale bånd. Mange unge fungerer ikke godt på arbeidsplassen. De er nervøse og trøtte, og har problemer med å overholde forpliktelser. Noen prøver å trøste seg med opium, alkohol eller andre rusmidler. Mange lever med sorg og anger. Og det er disse som er framtiden til dette landet. Jeg tror ikke vi tar dette på alvor. Vi er et samfunn bygget på strenge prinsipper, og vi er villige til å ofre alt for prinsippene. De tas så alvorlige her at hvis en familie oppdager at datteren har hatt et utenomekteskapelig forhold, kan de komme til å drepe henne.
2 Comments