Utstilling på Nobels Fredssenter

Sadaf filmer på gata i Kabul.

 

Dokumentarprosjektet Kabulkortene skal stilles ut på Nobels Fredssenter sammen med bilder fra Afghanistan av fotografene Tim Hetherington og Lynsey Addario.

De afghanske jentene Sahar (16), Sadaf (19) og Nargis (18) har filmet sine egne liv over seks måneder og laget kortfilmer i samarbeid med Christoffer Næss og Anders Sømme Hammer. Dette er en videreutvikling av prosjektet vi startet på nettet i juni 2011. Tidligere videoer og omtale av utviklingen av prosjektet er samlet her på norsk og her på engelsk.

Sahar, Sadaf og Nargis viser sider av Afghanistan som har fått lite oppmerksomhet fra internasjonale medier, som i stor grad konsentrerer seg om de utenlandske soldatene i landet. Jentene er engstelige på grunn av den eskalerende krigen og den omfattende kvinnediskrimineringen. Men de har også ønsket å fortelle hvordan de på tross av all motstand, har det moro sammen, og hvordan de prøver å endre det afghanske samfunnet gjennom egne aktiviteter.

Les mer om Afghanistan-utstillingen på Nobels Fredssenter her. Den vil vare fra 10. februar til 22. april 2012.

Se teasere for utstillingsfilmene her:

Teaser #1

Teaser #2:

Kabulkortene er produsert i et samarbeid mellom Global Video Letters og Afghanistanbloggen.

Mange barn blant de drepte i Kabul

Foto: Anders Sømme Hammer

Dagens selvmordsangrep i Kabul er et av de mest dødelige de siste fem årene. Mange barn er blant de drepte.
Anders Sømme Hammer

Jawad (28) var inne i moskeen da selvmordsbomberen sprengte seg selv rett utenfor.

– Det var drepte og skadde mennesker overalt og alle fikk panikk. Jeg tenkte bare at jeg måtte redde meg selv og løp av gårde, sier Jawad.

Flere tusen mennesker hadde presset seg sammen utenfor moskeen i Kabul sentrum i forbindelse med markeringen av den sjiamuslimske høytidsdagen, ashura. Onsdag meldes det at 58 mennesker ble drept. Mange barn er blant de drepte. Rundt 160 mennesker er skadd.

Den ni år gamle fetteren til Jawad ble såret i det ene beinet og er nå på sykehus.

– Jeg kom til moskeen sammen med venner og trodde ikke at dette kunne skje, sier Jawad, som er bygningsarbeider.

Politikommandanten Fazel Ahmad Naser sier at synet som møtte ham da han ankom åstedet rett etter eksplosjonen, var helt forferdelig. Drepte og skadde barn, kvinner og menn lå spredd i gata. Ahmad løftet liket av et barn og to menn opp på lasteplanet og kjørte dem til sykehuset.

– Vi trodde ikke dette ville skje i dag. Dette er en stor religiøs dag og vi hadde ikke fått noen forvarsler, sier Ahmad.

Rett etter angrepet begynte en gruppe menn å hisse seg opp. De ropte slagord der de fordømte Pakistan og Taliban. Politiet skjøt i luften for å roe dem ned. Mens vi sto ved åstedet, kom det meldinger om bombeangrep også i Mazar-e-Sharif og Kandahar. I Mazar ble fire mennesker drept og 20 skadd.

Det er spent  i Kabul mens ashura-markeringene fortsetter ved moskeene. Politiet frykter flere angrep og folk får ikke lov til å gå fra en moské til en annen.

Flere hundre politimenn ankom åstedet rundt 20 minutter etter angrepet. Foto: Anders Sømme Hammer

Henter soldatene hjem fra mislykket oppdrag

“Dere har valgt å reise ut for å forsvare de verdiene samfunnet der hjemme bygger på. For å legge grunnlaget for at afghanske barn en dag skal få føle den samme glede som norske barn føler i dag”, sa statsminister Jens Stoltenberg i sin tale til norske soldater i Maimana i Faryab 17. mai i fjor. Foto: Anders Sømme Hammer

Beslutningen om at norske soldater skal trekkes ut av Faryab-provinsen i 2013, blir kunngjort på et tidspunkt der situasjonen i Faryab er verre enn noen gang siden de norske soldatene i 2005 tok ansvaret for sikkerheten i provinsen.

Kommentar av Anders Sømme Hammer

Kabul: Forsvarsminister Espen Barth Eide har i dag besøkt Afghanistan. I dag og framover vil han og resten av regjeringen si at det går rett vei for det norske Forsvaret i Afghanistan, og legge vekt på at en stadig større del av det norske militære engasjementet går ut på å støtte og å trene afghanske sikkerhetsstyrker. Barth Eide som er en anerkjent akademiker, snakker lite om den faktiske utviklingen i Afghanistan.

Rapporter fra den norske ambassaden og Forsvaret i Afghanistan tegner et langt dystrere bilde av sikkerhetsutviklingen enn det regjeringspolitikere videreformidler.

Lokalbefolkningen i Faryab som nå skal overlates til seg selv, har liten tillit til deres bevæpnede landsmenn. Provinsens politimenn raner og plager folk og krever bestikkelser. Tidligere i år fikk jeg høre en illustrerende historie om hvordan politiet i Qaysar-distriktet i Faryab prøvde å stoppe utdelingen av nødhjelp som representanter for FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og afghanske myndigheter var i gang med. Politisjefen i Qaysar kom da og skjelte ut distriktsguvernøren for at hjelpearbeiderne ga hjelp til pasthunere. Politiet i Qaysar er dominert av menn fra den etniske gruppen usbekere, og politisjefen påsto at pasthunerne som fikk hjelp, var talibanere. Usbekere og pasthunere har i mange tiår vært i konflikt i Qaysar. En UNHCR-ansatt ble oppdaget da han filmet politisjefens utskjelling. Han ble banket opp av politimenn og måtte få legebehandling.

Afghanske soldater som Norge planlegger å overføre sikkerhetsansvaret til neste år, kjemper langt mer hensynsløst enn norske soldater. De afghanske soldatene skyter blant annet mot barn, slik Bergens Tidende nylig kunne referere fra en studie ved Institutt for forsvarsstudier.

Norske soldater har de siste årene kjempet sammen med lokale militser i Faryab, ofte kalt arbakier. Det er private hærer som tilhører mektige krigsherrer, som nå er blitt væpnet igjen fordi verken afghanske eller utenlandske soldater har klart å forhindre opprørernes frammarsj. Arbakiene opererer bortimot helt utenfor myndighetenes kontroll. Væpningen av dem er som en oppskrift på en mer intens borgerkrig der det ikke tas hensyn til internasjonale lover for krig.

I mai i år dro jeg til hjembyen til politimannen Samaruddin like utenfor Maimana. Samaruddin er blitt en helgen i Faryab etter at han drepte to amerikanske soldater og så selv ble drept i april i år. Ved alteret som er reist til minne om ham i hjemlandsbyen, samlet flere hundre menn seg daglig i mai. Over 4.000 personer møtte opp til Samaruddins begravelse. Lastebilsjåfører i Faryab fester bilder av ham i vinduene. Historien er med på å vise hvordan Faryab er blitt radikalisert. De antivestlige strømningene er mye tydeligere nå enn for et par år siden.

Kazim Amini som er en velkjent journalist i Faryab, ble i år angrepet med kniv etter at han hadde skrevet kritisk om guvernøren i provinsen.

Jeg har besøkt Faryab et titalls ganger siden 2006, og det er mitt klare inntrykk at lokalbefolkningen der er mye mer engstelige nå enn tidligere. Mange flere unge snakker om å flykte til utlandet.

Jeg dro sist til Faryab i oktober i år i forbindelse med opptak til dokumentarserien ”Krigens pris” som nettopp ble vist på TV 2. Samme dagen som vi gjorde et av intervjuene som er med i serien, ble en åtte år gammel gutt drept av en selvmordsbomber i Maimana. Angrepet var rettet mot etterretningssjefen i byen som senere døde av skadene. Jeg skrev en artikkel om selvmordsangrepet etter at jeg hadde møtt onkelen til den åtte år gamle gutten som selvmordsbomberen lurte til å sitte sammen med seg.

I fjor kom Taliban med klare trusler mot utviklingsorganisasjoner i Faryab som ikke ville betalte skatt til dem. Det siste halvannet året har det vært minst seks kidnappinger av hjelpearbeidere i provinsen. Flere av hjelpearbeiderne har arbeidet med norskfinansierte prosjekter. Kidnappingene har fått lite oppmerksomhet fordi dette dreier seg om afghanere, og ikke utlendinger, og fordi organisasjonenes sikkerhetsrådgivere har ment at omtale ville redusere sjansene for å lykkes med forhandlinger. I midten av november ble to afghanske hjelpearbeidere som ble kidnappet i Faryab i oktober, funnet drept.

Da vi kjørte fra Faryab etter TV-opptakene i oktober, fortalte sjåføren at kulehullene i bilen var fra da han ble beskutt av opprørere på den samme veien noen uker tidligere. Gjennom  2010 ble opprørerne svært synlige i Faryab. I en blogg tillater jeg meg å sitere min egen rapport til NRK om situasjonen i Faryab der jeg blant annet forteller om hvordan ”[d]et er satt opp veisperringer på morgenen og ettermiddagen. Opprørerne sjekker biler og identifikasjonspapirer, og holder korte prekener hvor de ber folk slutte seg til hellig krig.” Jeg har for øvrig skrevet flere reportasjer for norske aviser i år om sikkerhetsutviklingen i Faryab, få av dem ligger på nett, men det gjør iallfall denne artikkelen om hvordan frykten sprer seg i provinsen.

I forbindelse med den pågående Afghanistan-konferansen i Bonn i Tyskland, arbeider politikerne og deres spinndoktorer på spreng for å skape et inntrykk av det går rett vei i Afghanistan. For å påstå noe slikt må du slutte å forholde deg til virkeligheten i Afghanistan. Politikerne ønsker gjenvalg, og vil hente soldatene hjem fra en krig som blir stadig mer upopulær i Norge og øvrige NATO-land.

Norske soldater kom til Faryab på vegne av NATO for å skape sikkerhet i provinsen. Det har de ikke oppnådd. I 2013 reiser de hjem.