Afghanistanbloggen
Afghanistanbloggen
Afghanistanbloggen
Afghanistanbloggen
Afghanistanbloggen

Blog

Bildeserie: En by dekket av Dostum

Dostum 1

Alle foto: Anders Sømme Hammer

I kveld klokken 21.40 går siste episode av Exit Afghanistan på NRK1. Vi holder på å lage en dokumentarfilm basert på opptakene fra Faryab som vi vil sende til utenlandske TV-kanaler og festivaler.

Da jeg var i Faryab i fjor høst og filmet så jeg bilder av krigsherren Abdul Rashid Dostum overalt. Den afghanske usbekeren som går for å ha vært en av de mest brutale gjennom Afghanistans ulike kriger, forgudes av usbekere i Faryab. Han var riktignok på et dagsbesøk i fjor, men selv om han ikke bor i provinsen, er han den mektigste der, og styrer gjennom sine trofaste lokale krigsherrer. I perioden før de norske soldatene trakk seg ut av provinsen, dukket det opp stadig flere plakater med bilder av Dostum. Nå er provinshovedstaden Maimana nesten tapetsert med Dostum. Jeg tok bilder av det.

Alle episodene av Exit Afghanistan vil bli liggende tilgjengelig på nettet.

Nettmøte om Exit Afghanistan.

Ny rapport fra Afghanistan Analysts Network, mai 2013: Den mest voldelige våren i Faryab siden borgerkrigen på 1990-tallet.

 

Dostum 2 Dostum 3 Dostum 4 Dostum 5 Dostum 6 Dostum 7  Dostum 9  Dostum 11  Dostum 13  Dostum 15 Dostum 16 Dostum 17
Dostum 18Dostum 10

Hva skjedde med fotballjentene i Kabul?

Cover

Av Carsten Jensen

Da jeg våren 2013 reiste rundt i Afghanistan sammen med Anders Sømme Hammer la jeg merke til noe usedvanlig ved hans spørreteknikk.

Vi intervjuet mange ulike mennesker fra alle samfunnslag, brutale krigsherrer som har en makt som vi i et vestlig samfunn har store problemer med å forestille oss, enker med mange barn som lever et liv så usselt at det også ligger hinsides vår forestillingsevne.

Men det var et spørsmål han stilte nesten alle, og det kom hver gang like overraskende på meg. Anders’ stil er nøkternheten. Han legger kjensgjerningene frem med tillit til lesernes egen dømmekraft. Men så skjer plutselig dette uventede. Han spør om noe jeg aldri har hørt andre journalister som arbeider under liknende forhold, spørre om.

“Hva drømmer du om natten?” spør han krigsherren med de mange menneskeliv på samvittigheten.
“Hva drømmer du om natten?” spør han den kvinnelige aktivisten som hver dag utsetter seg for drapstrusler.
“Jeg drømmer om krig,” sier krigsherren.
“Jeg drømmer om en mann som nærmer seg med en skuddklar kalasjnikov,” sier den kvinnelige aktivisten.

For krigsherren er det en god drøm. For kvinnen et mareritt. Men de har begge to, krigsherren og den kvinnelige aktivisten, samme uttrykket i ansiktet når de svarer. Det er ikke kun overraskelse fordi noen aldri tidligere har stilt dem dette spørsmålet. Det er en dypere undring som om de plutselig hører seg selv avsløre noe om deres eget indre liv, som de ikke selv var klar over. Det er ikke kun Anders som oppdager noe om dem. De oppdager også noe om seg selv.

Det er slik Anders Sømme Hammers journalistikk er: en oppdagelsesreise i mer enn en dimensjon.

Det er den samme arbeidsmetode Anders har benyttet i sitt portrett av Afghanistans første kvinnelige fotballandslag. Han er kommet så tett som man kan på Afghanistans tilbaketrukne og skjulte kjønn, skjønt mange av oss, enten vi er fotballfans eller ei, kanskje trodde vi kjente dem fra mediene. De var jo de tøffe jentene som kastet burkaen for å drible seg inn på den samme fotballstadion hvor Talibans religiøse fanatikere stenet kvinner som var mistenkt for utroskap. De driblet seg ikke kun inn på gressmatten, de driblet seg også inn i våre hjerter som symboler på kvinnefrigjøring. Og de driblet seg fremfor alt inn i politikernes taler som gjerne ville forsvare denne krigen i Afghanistan som ikke ville ta slutt. De ble symboler på mange ting, også på at krigen var rettferdig. De ble brukt og misbrukt. Men hva skjedde egentlig med dem?

Hvis man kan forestille seg en fotballbane som ligger i en skråning, og hvis man kan forestille seg et lag som alltid blir tildelt den banehalvdelen som ligger ved foten av bakken, så begynner man å ha en idé om de hindringene jentene fra Kabul kjemper mot.
De skal overvinne et fjell av motstand og den de møter fra motspillerne på banen, er den minste. De er i krig med en nedarvet, dypt konservativ tradisjon, med ondsinnede fordommer og sjokkerende omgivelser. Og fremfor alt er de viklet inn i et politisk spill de ikke kan slippe unna, og hvor det ikke er hensynet til deres talent, lykke eller fremgang som deres bakmenn er mest opptatt av.

Det er en usedvanlig historie, og det er en usedvanlig bok skrevet av en journalist som ikke bare er blant de mest kunnskapsrike og kompromissløse når det gjelder den innviklede krigen i Afghanistan. Anders Sømme Hammer eier også en ektefølt lydhørhet som tillater ham å komme tett på de unges drømmer og håp.

“Heia Kabul!” er et portrett av et land vi vet altfor lite om, skjønt vi har vært i krig i det. Men det er også et portrett av unge mennesker i den vanskelige prøvetiden hvor en uoverskuelig verden åpner seg for første gang med sine farlige invitasjoner.
Anders Sømme Hammer kommer bak kulissene i mer enn en forstand. Ikke kun maktspillets kulisser, men også der de unge sårbare menneskene gjemmer seg når de mister kontrollen med deres virkelighet.
Vi har alle et medansvar for krigen i Afghanistan. “Heia Kabul!” er et portrett av en flokk jenter hvis liv vi lekte med.

Seriestart: Exit Afghanistan

Exit Afghanistan-trailer, kort

Før, under og etter den norske tilbaketrekkingen fra Faryab-provinsen i fjor høst var jeg der og fulgte afghanske sivilpersoner. Samtidig fulgte NRK-journalist Marius Arnesen norske og afghanske soldater. Opptakene fra Faryab utgjør serien EXIT Afghanistan som begynner klokken 21.40 onsdag 15. mai på NRK1. Det er i alt fire episoder. Sist onsdag publiserte Aftenposten en kronikk jeg har skrevet om sikkerhetsutviklingen i Faryab. Jeg har hatt regien på den sivile delen av Exit Afghanistan, Arnesen har hatt regien på soldatopptakene.

Exit Afghanistan-trailer, lang

Alle episodene er tilgjengelig på NRKs nettsider allerede .

Vår i Kabul

spring5

Etter en periode i Norge der jeg avsluttet arbeidet med en dokumentarserie for NRK og en bok, er jeg tilbake i Afghanistan. Her skal jeg reise og skrive sammen med den danske forfatteren Carsten Jensen. April er kanskje den fineste måneden i Afghanistan. I går var jeg ute for å teste kameraet og tok noen bilder på ettermiddagen i Kabul.

spring6

spring4

spring3

Spring2

spring7

Spring1

Kabul-Mumbai-Goa-Delhi

Kabul-Mumbai-Goa-Delhi from Anders Sømme Hammer on Vimeo.

I oktober deltok vi på Mumbai Film Festival i India med en kortfilm, så dro vi videre til visninger i Goa og Delhi. Over har vi lagt ut bakomfilmen fra turneen.

Det var filmfestivalen i Mumbai som kontaktet oss fordi de spesielt ønsket dokumentarer filmet av afghanere. Vi var veldig glade for å bli invitert, og Nargis, Sadaf og Sahar gjorde en fantastisk innsats under det to uker lange India-oppholdet. De gjennomførte over 20 intervjuer med noen av Indias største aviser, magasiner og nyhetsbyråer, som igjen ble spredd til flere titalls medier. Australske ABC og det franske ukemagasinet Courrier International har også publisert saker fra India-visningene våre. I slutten av desember 2012 publiserte dessuten det franske magasinet XXI en sak om hele prosjektet vårt.

Lenker til noen av artiklene:

”Postcards from Kabul”, The Hindu, 30. oktober 2012

“Exploding myths, not bombs”, The Sunday Guardian, 3. november 2012

”Kabul through the looking glass”, Tehelka, 24. november 2012,

”Les belles de Kaboul”, XXI, 24. desember 2012,

I desember ble kortfilmen også vist på universitetet i Hyderabad i India. Vi fortsetter med Kabulkortene i 2013. Året har startet med et innslag om prosjektet vårt i NRK Supernytt 2. januar.

Musikken i filmen fra India er laget av Harald Frøland/Black Feather, som sist hadde musikk i en episode av Breaking Bad-serien. Topp og takk.

Kabulkortene produseres i et samarbeid mellom Global Video Letters og Anders Sømme Hammer

BILDER FRA INDIA:

Jentene fotograferes i Delhi til en artikkel i Open Magazine.


Intervjuet med magasinet Tehelka var det første i en rekke under filmfestivalen i Mumbai. Med utgangspunkt i Kabulkortene trykket de en reportasje om nye afghanske filmer.

I Goa var visningen utendørs rett ved stranda.

Sadaf filmer mens Nargis og Sahar introduserer filmen i Delhi.

Kabulkortene på turné i India

The Kabul Cards – On Tour in India 2012 from Anders Sømme Hammer on Vimeo.

Torsdag starter vi turneen vår i India med Kabulkortene. Sadaf, Sahar og Nargis og Christoffer og jeg skal vise filmene i Bombay, Goa og Delhi. Første stopp er Mumbai Film Festival. Over ligger en hilsen til India fra Kabul. Vi gleder oss og skal fortelle mer om hvordan det går her.

Kabul Fried Checkin og andre tuslebilder


Jeg har gått mye rundt de siste ukene og tatt bilder med mobilen underveis.















Dokumentar om angrepet på FN-kontor på nett

Dokumentaren “Hvem drepte Siri og Joakim?” som Jesper Huor og jeg regisserte for NRK Brennpunkt, er tilgjengelig på nett her. Filmen som handler om angrepet på FN-kontoret i Mazar-e-Sharif i Afghanistan, er også vist i Dokument utifrån på SVT og kan ses med svensk kommentar og tekst her.

Dokumentarfilm: Hvem drepte Siri og Joakim?

Afghansk politi åpnet ikke ild mot demonstrantene da de tok seg inn i FN-kontoret.

1. april 2011 stormet demonstranter et FN-kontor i Nord-Afghanistan og drepte norske Siri Skare, svenske Joakim Dungel og fem FN-kolleger. Gjennom intervjuer, hemmelige dokumenter og unike videopptak fortelles historien om hva som egentlig skjedde i en dokumentarfilm som denne uka vises på NRK og SVT.

Anders Sømme Hammer

Jesper Huor

Da det i begynnelsen av 2011 ble kjent at den amerikanske pastoren Terry Jones hadde satt fyr på Koranen, brøt det ut demonstrasjoner i Afghanistan. Etter fredagsbønnen 1. april 2011 protesterte over 2.000 menn og gutter i Mazar-e-Sharif i Nord-Afghanistan. Demonstrasjonen som var varslet i forkant, ble raskt hissig og voldelig. Folkemengden stormet FNs kontor i byen og drepte sju ansatte, deriblant den norske militærrådgiveren Siri Skare (52) og den svenske juristen Joakim Dungel (33).

Rekonstruksjon

Allerede på ettermiddagen la afghanske myndigheter skylden på opprørere. Men da vi dagen etter var framme i Mazar-e-Sharif og begynte å snakke med folk i gatene, fikk vi inntrykk av at angrepet var langt mer komplisert enn slik det først ble framstilt. Vi ble oppmerksomme på at det var gjort en rekke opptak med mobiltelefoner og videokameraer i forkant og under angrepet, og i perioden mellom 2. april 2011 og sommeren 2012 har vi samlet inn videoer og bilder. Opptakene er blitt supplert med videofiler og bilder vi har fått hjelp til å hente ut fra FNs eget undersøkelsemateriale og afghansk politis etterforskning. Med det omfattende råmaterialet, noe for brutalt til å vises på TV, har vi kunnet rekonstruere angrepet.

Mye sensur

Gjennom gjentatte turer til Mazar-e-Sharif har vi supplert de mange videoopptakene med intervjuer med menn som deltok i demonstrasjonen og angrepet og andre som på ulike måter var involvert. Til sammen er det blitt gjort intervjuer i fem land.

Både Sverige og Norge har utplassert soldater og offiserer i Balkh-provinsen som Mazar-e-Sharif tilhører. Sverige har i tillegg diplomater i provinsen.

FNs og rammede lands undersøkelser av angrepet har vært preget av mye hemmelighold, men vi har fått tilgang til FN-rapporter, afghansk politis etterforskningsmateriale og eposter, diplomatpost og rapporter fra det svenske Utenriksdepartementet og Forsvaret. Mange av dokumentene var sensurert, men via andre veier har vi også fått tak i de usensurerte originalene. Når vi legger dette materialet sammen og supplerer med ytterligere intervjuer, får vi en helt en helt ny historie om hva som egentlig skjedde, og den vises i NRK Brennpunkt klokken 21.30 tirsdag 4. september, og i programmet Dokument utifrån på SVT søndag 9. september klokken 22.30.

Massemobilisering

Lynsjingen den 1. april 2011 går inn i historien som det mest dødelige angrepet på UNAMA, FNs sivile Afghanistan-innsats, noensinne. Og det skiller seg fra andre angrep mot FN, da det ikke var ett opprørsangrep gjennomført av en liten gruppe menn, men en voldsom massemobilisering.

Vi har prøvd å få svar på hvordan vanlige afghanske menn og gutter i løpet av så kort tid denne fredagen utviklet seg til en brutal mobb. Antivestlige krefter vinner fram i Afghanistan, og ved å gå inn og undersøke dette angrepet og se etter de bakenforliggende årsakene og drivkreftene, tror vi at filmen er med på å illustrere hvordan den elleve år lange internasjonale innsatsen i Afghanistan nå befinner seg i en dyp krise. Vi har forsøkt å undersøke ansvarsforholdet: Hvorfor stoppet ikke afghansk politi demonstrasjonen innen den ble ett voldsomt angrep? Hvordan kunne demonstrantene så lett ta seg inn på FN-kontoret? Dette er bare noen av spørsmålene vi prøver å besvare i filmen.

Dette er også en historie om menneskene i det tragiske dramaet, om Joakim Dungel og Siri Skare, men også om de afghanske ofrene . Vi har møtt Siri Skares enkemann og datter og Joakim Dungels foreldre. De forteller om to mennesker som var fast bestemt på å hjelpe til med gjenoppbyggingen av Afghanistan. Et 20-talls afghanere ble skadet og minst seks drept. Vi har også møtt Ramazan Mohammed Hakim som mistet sin 13 år gammel sønn i angrepet.

Dokumentaren er et samarbeid mellom Jesper Huor og Anders Sømme Hammer som har regissert filmen, og NRK Brennpunkt og Sveriges Television (SVT).


Demonstrantene filmet seg selv under fredagsbønnen og i den påfølgende demonstrasjonen og angrepet.

Utstilling på Den norske dokumentarfilmfestivalen

Vi er veldig glade for at Kabulkortene stilles ut under Den norske dokumentarfilmfestivalen i Volda.

Over kan du se videohilsenen til Volda som Nargis og Sadaf har filmet i Kabul. Christoffer Næss og jeg skal besøke festivalen til helgen. Les mer om utstillingen på festivalens nettside.

Kabulkortene er laget i samarbeid med Christoffer Næss som styrer Global Video Letters. Du kan lese mer om utviklingen av Kabulkortene og den pågående Afghanistan-utstillingen på Nobels Fredssenter her på bloggen.

– Situasjonen ute av kontroll i Maimana


Afghanske sikkerhetsstyrker skjøt med skarpt mot demonstrantene.

Minst fire mennesker ble drept og over 20 ble skadd i en demonstrasjon i provinshovedstaden Maimana i Faryab i går. I dag har det vært nye sammenstøt og minst to mennesker er blitt skadd. Kampene er ikke registrert av norske medier og gir et frampek på Afghanistan-dekningen de neste årene. 

Anders Sømme Hammer 

– Situasjonen er virkelig ille i Maimana nå, den er ute av kontroll, forteller en lokal mann på telefonen til Afghanistanbloggen. Av hensyn til mannens sikkerhet anonymiserer jeg ham.

Gårsdagens demonstrasjon brøt ut i protest mot at utenlandske og afghanske soldater hadde drept en lokal mulla i et nattraid. Da ble en velkjent mulla skutt i sitt eget hus i sentrum av Maimana. To andre menn ble pågrepet i det samme raidet. Det antas at de utenlandske soldatene var amerikanske og ikke norske. Militæret hevder mannen var opprører, noe lokale menn i Faryab benekter. Folk i Maimana forteller at mannen var opptatt med Koran-undervisning fra morgen til kveld. Skulle han pågripes, kunne sikkerhetsstyrkene når som helst ha pågrepet ham på gata der han går hver dag. Jeg ble oppringt fra Maimana i går ettermiddag og fikk skildret en svært dramatisk demonstrasjon utenfor guvernørens kontor. Demonstranter som ropte ”Død over USA” prøvde å storme kontoret og ta fra sikkerhetsvaktene der våpnene.

De lokale sikkerhetsstyrkene skjøt inn i folkemengden og drepte minst fire mennesker og skadet over 20. Når afghansk politi og soldater skyter for å drepe, illustrerer det at de presses til det ytterste i forsøket på å opprette kontroll.

Hadde gårsdagens demonstrasjon vært rettet mot den norske militærleiren, ville den sikkert havnet på førstesiden av VG og blitt hyppig omtalt i andre medier, slik som skjedde da demonstranter prøvde å ta seg inn i den norske leiren i februar i år. Men siden dette er afghanere som kjemper mot afghanere, blir dette nå for første gang omtalt på norsk her på Afghanistanbloggen.

Etter fredagsbønnen i dag brøt det igjen ut sammenstøt i Maimana. Menn kastet stein på afghanske soldater og krevde at de to mennene som ble pågrepet i nattraidet, løslates. Minst to menn ble skadet da soldatene slo tilbake i da, blir jeg fortalt.

Faryab er blitt kalt den norske provinsen i Afghanistan. Norske soldater har vært utplassert her siden 2005 med ansvar for å opprette sikkerhet på vegne av NATOs internasjonale sikkerhetsstyrke ISAF. De siste årene er sikkerhetssituasjonen i Faryab blitt betraktelig verre, noe jeg også har merket tydelig og rapportert om fra reiser i Faryab, tidvis til protester fra Forsvarets egne folk og deres patriotiske støttespillere som mener at jeg er for negativ i rapporteringen.

Det illustrerer for meg noe av problemet med den norske Afghanistan-debatten: Enhver med erfaring fra felt i Faryab i de siste tre årene, vil kunne se en markant forverring av sikkerhetssituasjonen. Men i Norge insisteres det på at norske soldater har skapt en bedre situasjon i Faryab. I desember i fjor redegjorde jeg for hvorfor jeg mener det ikke stemmer.

I forrige uke ble minst ti mennesker drept i et brutalt selvmordsangrep i Maimana. Det norske Forsvaret skal i år trekke seg ut av Faryab. De vil selv flittig rapportere om hvor viktig innsatsen deres har vært. Samtidig vil befolkningen  i Faryab leve i stadig mer usikkerhet.

Oppdatering

NATOs internasjonale sikkerhetsstyrke ISAF har etter protestene i Maimana kommet med en mer detaljert uttalelse om nattraidet og mulla Qiyamuddins rolle. ISAF viser blant annet til at Qiyamuddin ble dømt til 20 års fengsel for et angrep på den norskledede militærleiren i Maimana i 2006, men ble sluppet ut etter bare seks måneder. Det ISAF ikke nevner er at det var deres alliert president Hamid Karzai som innvilget Qiyamuddin amnesti. ISAFs beskrivelse av Qiyamuddins rolle som bakmann for opprørsangrep står i sterk kontrast til Faryabs råd av lærdes beskrivelser og understreker alvoret i konflikten som nå utspiller seg.

FLERE BILDER:

Menn som kommer fra Maimana og nabodistrikene, bar på liket av mulla Qiyamuddin i gårdagens demonstrasjon.

En av politiets vaktposter ble satt fyr på i går.

Demonstrantene ropte antivestlige slagord på vei til guvernørens kontor.

Minst 10 mennesker drept i Maimana

En eldre mann går og plukker opp kroppsdeler i en plastpose mens gutter ser på.


Amerikanske soldater var på fotpatrulje i hovedparken i Maimana da selvmordsbomberen gikk til angrep.
Foto fra video

 

Provinshovedstaden i Faryab ble i dag rammet av nok et brutalt selvmordsangrep. Vi har fått bilder og videooptak fra åstedet rett etter angrepet.

Anders Sømme Hammer

Angrepet i formiddag fant sted ved grønnsaksmarkedet som ligger ved inngangen til den store hovedparken i Maimana sentrum. En selvmordsbomber gikk mot en gruppe amerikanske soldater på det folksomme markedet da han utløste bomben.Det blir hevdet at angriperen hadde på seg en politiuniform. Som ellers, er det stor usikkerhet rundt skadeomfanget, men det meldes at minst 10 mennesker ble drept og over 20 skadet. Blant de drepte var barn og kvinner og lokale menn som solgte grønnsaker. Minst tre amerikanske soldater skal ha blitt drept. Ifølge det norske Forsvaret var ingen nordmenn i nærheten av angrepet.

Jeg har fått et videooptak som ble gjort rett etter angrepet. På opptaket kan vi høre flere skudd bli avfyrt i nærheten. Og vi ser at en amerikansk soldat går bort til en død soldat og løfter ham, samtidig som vi ser en annen død amerikansk soldat ligge ved gjerdet. Opptaket er så sterkt at jeg ikke legger ut videoen, jeg legger bare ut et uklart skjermdump av amerikanske soldater på avstand. Mange av bildene er også for sterke. De viser kroppsdeler spredd over et stort område i parken.

Allerede i ettermiddag ble de første begravelsene for de afghanske ofrene gjennomført, og under den ene ropte sørgende: ”død over USA” og ”død over selvmordsbombere”. Som skildret en rekke ganger her på Afghanistanbloggen, er sikkerhetssituasjonen i Faryab-provinsen blitt betraktelig verre de siste årene. Jeg var selv i Maimana under det forrige selvmordsangrepet i byen. Den lokale etterretningssjefen og en åtte år gammel gutt var da blant de drepte. De norske soldatene skal i år overføre sikkerhetsansvaret for Faryab til afghanske sikkerhetsstyrker.

Hva skal jeg feire i dag?

Nargis (t.v.) ble skuffet da hun hørte om de nye religiøse føringene for kvinner.
18 år gamle Nargis som har vært med på å lage Kabulkortene som vises på Nobels Fredssenter, skriver om hvordan hun frykter at afghanske kvinners rettigheter kan bli kraftig innskrenket hvis det ikke protesteres.

Kommentar av
Nargis Azaryun

I går hadde bestevenninnen min og jeg bestemt oss for at vi skulle kjøpe gaver til mødrene våre som vi kunne overrekke i forbindelse med feiringen av Kvinnedagen. Da jeg kom hjem til venninnen min, så hun skuffet ut. Jeg tenkte at det ville være bedre å sitte ned og snakke litt istedenfor å gå og handle med en gang. Hun kokte te og spurte: “Har du hørt om de nye vedtektene fra Ulama-rådet?” (Dette er det øverste organet for religiøse spørsmål i Afghanistan). Jeg spurte om hun mente regelen om at en ugift kvinne og mann ikke skal kunne gå ute sammen etter klokken ni på kvelden. Venninnen min sa: ”Nei, det er kommet nye føringer om at kvinner blant annet ikke skal kunne reise uten følge av en mannlig slektning, kvinner og menn skal være i separate rom på jobben, og det skal være egne jente- og gutteklasser på videregående skole og universitetet.”

Jeg ble så trist da jeg hørte dette. Jeg hadde bare et spørsmål: Er ulamaens vedtekter blitt innført som lov? Venninnen min mener at de først må behandles av nasjonalforsamlingen, men president Hamid Karzai har allerede uttalt seg positivt om ulamaens føringer, og ulamaen har bred støtte i nasjonalforsamlingen.

Hvis disse vedtektene virkelig blir innført, føles det som om vi settes ti år tilbake i Afghanistan. Så hva betyr 8. mars for en afghansk kvinne som meg? Hva skal jeg feire? Jeg ville være glad i dag, men er det ikke. Men jeg er nødt til å være optimist og kan bare håpe at mange nok vil protestere.

Les tidligere innlegg av Nargis her, her og her.

Les også om hvordan Kvinnedagen ble markert med fallskjermhopp i Kabul for ett år siden.

Sadafs film fra utstillingsåpningen i Oslo

Som vi har fortalt tidligere, fløy Sadaf (19) fra Kabul til Oslo for å være med på åpningen av ”I Afghanistan”-utstillingen på Nobels Fredssenter. Sadaf filmet og gjorde intervjuer gjennom åpningshelgen (da det for øvrig ble satt publikumsrekord).

Sadaf har laget Kabulkortene sammen med Nargis (18) og Sahar (16) som dessverre ikke fikk være med til Oslo. Denne filmen er også en hilsen til dem. Sadaf gjorde en fantastisk innsats da hun presentere filmene i Oslo. Christoffer Næss og jeg arbeider nå med å spre filmene til flere formater og flere land. Neste responsvideo er forhåpentligvis laget av alle jentene på tur.

 

Fra blogg til Nobels Fredssenter

Sadaf har kommet fra Kabul til Oslo for å presentere Kabulkortene. Foto: Anders Sømme Hammer

Kabulkortene som oppsto som et samarbeid mellom Afghanistanbloggen og Global Video Letters, stilles ut på Nobels Fredssenter fra og med i kveld. Sadaf som er en av de tre jentene som har filmet Kabulkortene med håndholdte kameraer, ankom Gardermoen flyplass i går, og vil være sentral under åpningsarrangementet i Oslo i kveld og i morgen. Vi viser i alt seks filmer på Fredssenteret som jentene filmet gjennom andre halvår 2011. Filmene er produsert spesielt for utstillingen. I tillegg vises veldig fine bilder fra Afghanistan av fotografene Tim Hetherington og Lynsey Addario.

Sadaf lettet fra Kabul onsdag kveld og dro i går rett til studio i NRK Urix for å snakke om Kabulkortene. Det intervjuet og andre videoer og bilder fra Kabulkortene er lagt ut i et stort rigg på NRKs nettsider.

Det er veldig moro for oss at noe som startet som et nettprosjekt for bare åtte måneder siden, nå stilles ut på Norges beste utstillingssted for dokumentarvideo- og foto. Det gir inspirasjon til å eksperimentere mer på nettet med foto, video og tekst.

Programmet for åpningen er lagt ut her.

Les mer om utviklingen av Kabulkortene her.

En kveld i moskeen

Video: Anders Sømme Hammer

Under markeringen av den hellige måneden Muharram var jeg en kveld i en moské i Kabul og filmet. Et utdrag er lagt ut over. Moskeen jeg besøkte er sjiamuslimsk og sangene som framføres handler om slaget ved Karbala der profeten Muhammeds barnebarn, Husayn ibn Ali, ble drept og så ble martyr. Barna – bare gutter – sang religiøse vers hele kvelden. I perioder pisket noen av de eldre guttene seg i takt med sangen.

Muharram blir ofte skildret i Vesten med bilder av menn som slår seg selv med kniver. Dette skjedde også i Kabul, men bare på to av dagene under Muharram. Bildene som sendes ut til nyhetsbyråene er ofte de mest brutale og gjenspeiler bare hvordan de hissigste markerer høytiden. Det er ikke lov å blø i moskeen, så der bruker de heller ikke kniver, men i stedet enkle jernpisker. Jeg synes dessuten det er hyggeligere å se og høre barn synge enn å se menn slå seg selv til blods.

Utstillingen nærmer seg

Kabul i dag

Etter noen dager med ubehagelig stemning på grunn av videoen som viser amerikanske soldater som skjender afghanske lik, hadde jeg behov for å ta en ordentlig runde i Kabul.

Alle foto: Anders Sømme Hammer

Utstilling på Nobels Fredssenter

Sadaf filmer på gata i Kabul.

 

Dokumentarprosjektet Kabulkortene skal stilles ut på Nobels Fredssenter sammen med bilder fra Afghanistan av fotografene Tim Hetherington og Lynsey Addario.

De afghanske jentene Sahar (16), Sadaf (19) og Nargis (18) har filmet sine egne liv over seks måneder og laget kortfilmer i samarbeid med Christoffer Næss og Anders Sømme Hammer. Dette er en videreutvikling av prosjektet vi startet på nettet i juni 2011. Tidligere videoer og omtale av utviklingen av prosjektet er samlet her på norsk og her på engelsk.

Sahar, Sadaf og Nargis viser sider av Afghanistan som har fått lite oppmerksomhet fra internasjonale medier, som i stor grad konsentrerer seg om de utenlandske soldatene i landet. Jentene er engstelige på grunn av den eskalerende krigen og den omfattende kvinnediskrimineringen. Men de har også ønsket å fortelle hvordan de på tross av all motstand, har det moro sammen, og hvordan de prøver å endre det afghanske samfunnet gjennom egne aktiviteter.

Les mer om Afghanistan-utstillingen på Nobels Fredssenter her. Den vil vare fra 10. februar til 22. april 2012.

Se teasere for utstillingsfilmene her:

Teaser #1

Teaser #2:

Kabulkortene er produsert i et samarbeid mellom Global Video Letters og Afghanistanbloggen.

Mange barn blant de drepte i Kabul

Foto: Anders Sømme Hammer

Dagens selvmordsangrep i Kabul er et av de mest dødelige de siste fem årene. Mange barn er blant de drepte.
Anders Sømme Hammer

Jawad (28) var inne i moskeen da selvmordsbomberen sprengte seg selv rett utenfor.

– Det var drepte og skadde mennesker overalt og alle fikk panikk. Jeg tenkte bare at jeg måtte redde meg selv og løp av gårde, sier Jawad.

Flere tusen mennesker hadde presset seg sammen utenfor moskeen i Kabul sentrum i forbindelse med markeringen av den sjiamuslimske høytidsdagen, ashura. Onsdag meldes det at 58 mennesker ble drept. Mange barn er blant de drepte. Rundt 160 mennesker er skadd.

Den ni år gamle fetteren til Jawad ble såret i det ene beinet og er nå på sykehus.

– Jeg kom til moskeen sammen med venner og trodde ikke at dette kunne skje, sier Jawad, som er bygningsarbeider.

Politikommandanten Fazel Ahmad Naser sier at synet som møtte ham da han ankom åstedet rett etter eksplosjonen, var helt forferdelig. Drepte og skadde barn, kvinner og menn lå spredd i gata. Ahmad løftet liket av et barn og to menn opp på lasteplanet og kjørte dem til sykehuset.

– Vi trodde ikke dette ville skje i dag. Dette er en stor religiøs dag og vi hadde ikke fått noen forvarsler, sier Ahmad.

Rett etter angrepet begynte en gruppe menn å hisse seg opp. De ropte slagord der de fordømte Pakistan og Taliban. Politiet skjøt i luften for å roe dem ned. Mens vi sto ved åstedet, kom det meldinger om bombeangrep også i Mazar-e-Sharif og Kandahar. I Mazar ble fire mennesker drept og 20 skadd.

Det er spent  i Kabul mens ashura-markeringene fortsetter ved moskeene. Politiet frykter flere angrep og folk får ikke lov til å gå fra en moské til en annen.

Flere hundre politimenn ankom åstedet rundt 20 minutter etter angrepet. Foto: Anders Sømme Hammer