Guvernøren i Faryab vil gå av

Etter tre år som guvernør i Faryab 
mener Abdul Haq Shafaq at han har gjort sitt. Alle foto: Anders Sømme Hammer
Norske myndigheters nærmeste støttespiller i Faryab-provinsen har fått nok. – Hadde det vært opp til meg, hadde jeg dratt hjem i dag og blitt der, sier guvernør Abdul Haq Shafaq.

Anders Sømme Hammer

MAIMANA: Faryab i Nordvest-Afghanistan domineres av mektige menn som tilber den usbekiske krigsherren Abdul Rashid Dostum og opprørere som sverger til hellig krig. Dostum er ansett som en av de mest voldsomme krigsherrene Afghanistan har fostret i moderne tid. Opprørerne har spredd seg til hele Faryab de siste årene. Der kriger de mot norske, amerikanske og afghanske soldater og politimenn og driver utstrakt skattlegging og rekruttering.

Norske myndigheter har dermed hatt en betydelig utfordring når de har søkt etter egnede samarbeidspartnere til forsøket på statsbygging i det som ofte kalles den norske provinsen i Afghanistan. Det er her Abdul Haq Shafaq har vært redningen; Han er blitt selve symbolet på den såkalte ”afghaniseringen” som det er meningen at den norske krigføringen og bistanden skal føre til. Og han stiller alltid opp på bilder og roser Norge når norske ministere kommer på Afghanistan-besøk. Norge bruker 750 millioner kroner på utviklingshjelp og nødhjelp i Afghanistan i år. Rundt 20 prosent av pengene tilfaller Faryab. Norske soldater har siden 2005 vært utplassert i Faryab og hatt ansvaret for sikkerheten i provinsen på vegne av NATOs såkalte internasjonale sikkerhetsstyrke (ISAF).

Gjensidig avhengig

Den sjarmerende guvernøren Shafaq som har en mastergrad i sharia, ble direkte utpekt av president Hamid Karzai i 2007. Shafaq tok over etter Latif Ibrahim som ifølge en rapport fra den norske ambassaden i Kabul, hadde gjort ”en meget dårlig figur som guvernør i provinsen”. Ibrahim hadde blant annet samarbeidet tett med lokale kommandanter og trenert utviklingsprosjekter, hevdes det i rapporten som Afghanistanbloggen har fått tilgang til. I tillegg ble han anklaget for å være korrupt.
Shafaq kom fra stillingen som guvernør i Samangan-provinsen i Nord-Afghanistan. Ambassaden beskrev Shafaq som en faglig sterk teknokrat med relativt svakt politisk maktgrunnlag. Dermed var grunnlaget lagt for en allianse: Norge hadde behov for en presentabel afghansk leder som verken ble oppfattet som korrupt eller nær alliert av krigsherren Dostum. Shafaq trengte norske penger og beskyttelse.

Utslitt

Søndag deltok Abdul Haq Shafaq på markeringen av de handikapedes dag i Maimana.

Venterommet utenfor det store kontoret til Shafaq i Maimana by er fullt av menn med problemer de håper guvernøren kan løse. Sitter de her et par timer, får de audiens. En mann kommer inn til Shafaq og klager på korrupsjon i den lokale administrasjonen. Han nevner navnet på en mann som skal motta bestikkelser. Shafaq sier han kjenner mannen, og mener det ikke kan stemme at han er korrupt. Den besøkende klager på at han ikke har fått lønn på fem måneder. Shafaq spør retorisk om hvordan han da har klart seg. Mannen takker for seg og går ut. Borgermester Mohammad Nazar kommer inn på kontoret og ber om Shafaqs underskrifter på noen papir.

– Du er borgermester, du kan skrive under selv, sier Shafaq.

Borgermesteren går ut igjen.

Vi møter Shafaq gjentatte ganger gjennom en uke. Han tar seg ofte til hodet, gjesper, lukker øynene under møter og snakker mye om hvor sliten han er, og at det er på tide å gi seg. Han vet han hele tiden er i livsfare. Han har fått så mange drapstrusler at han har sluttet å gå i bryllup.

– Selv frykter jeg bare Allah. Men jeg er redd mange mennesker vil bli skadd hvis noen angriper meg, sier Shafaq.

Da han nylig var i Kabul og holdt en pressekonferanse var tonen langt mer positiv. Da hevdet Shafaq at Taliban ikke utgjør noen trussel i Nord-Afghanistan. Og til glede for ISAFs informasjonsarbeidere påsto Shafaq at sikkerhetssituasjonen er blitt bedret i Faryab.

Shafaq forteller at han under besøket i Kabul ba om å få gå av som guvernør så fort som mulig.

Han trykker seg gjennom tekstmeldingene på mobilen, og leser opp noen av truslene han har mottatt. I en melding forteller opprørene at de skal kutte strømforsyningene i Faryab. I en annen melding forteller de at de skal sprenge de nye broene i provinsen. Og i en tredje melding forteller de at en mann er klar til å drepe Shafaq. Det kommer stadig advarsler om at selvmordsbombere ligger i skjul utenfor Maimana og venter på å gå til angrep.

Misfornøyd med utviklingsorganisasjonene

5. november i år ble Faryab rammet av det kraftigste selvmordsangrepet gjennom tidende. Minst ti mennesker ble drept og over 40 mennesker ble skadd da en selvmordsbomber slo til på et marked en halvtimes kjøretur utenfor Maimana. Målet var lederen for provinsrådet i Faryab, Rahmatullah Turkistani, som ble hardt skadd, men som nå er på bedringens vei.

Shafaq vet at han hele tiden er i livsfare.

– Det er over to år siden jeg ba nordmennene og amerikanerne om en pansret bil, men ingenting har skjedd, sier Shafaq.

Han sier han ikke ønsker flere utenlandske soldater inne i Maimana by fordi de kan tiltrekke seg angrep som setter sivile i fare. Han sier forøvrig at han er veldig fornøyd med samarbeidet med norske myndigheter. Han roser både militæret og de sivile rådgiverne som arbeider for Utenriksdepartementet i den norske militærleiren utenfor Maimana. Men Shafaq er misfornøyd med utviklingsorganisasjonene i provinsen.

– Kirkens Nødhjelp, ACTED, DACAR og de andre organisasjonene samarbeider ikke med meg. De bare mottar penger og kommer og gir beskjed når prosjekter er gjennomført. Det er ingen koordinering, sier Shafaq.

Minnes med idrettsanlegg og gater

I løpet av åtte måneder skal det som kanskje blir Afghanistans flotteste idrettsanlegg reises rett foran guvernørens kontor. Dette har vært Shafaqs hjertebarn: et anlegg med fotballbane, volleyballbane, basketballbane, sykkel- og løpebane. Og kanskje tennisbane og biljardbord. Prislappen er på i underkant av seks millioner norske kroner. Pengene kommer fra det afghanske departementet for narkotikabekjemping.

– Det er viktig at ungdommene har noe å gjøre, sier Shafaq.

Abdul Haq Shafaq er misfornøyd med at utviklingsorganisasjonene i Faryab ikke har koordinert arbeidet sitt med ham

Han mener det er uproblematisk å bruke pengene som er ment til narkotikabekjemping, fordi det ifølge ham ikke lenger er noen som dyrker narkotika i Faryab.

En av de nye hovedgatene i Maimana er oppkalt etter guvernør Shafaq. Med tilhørende sidegater kommer guvernøren til å etterlate seg mellom seks og åtte gater som bærer hans navn i provinshovedstaden. Dette har ført til en konflikt vi vil snart fortelle om i et annet innlegg på Afghanistanbloggen.
Shafaq sier at det er folket og ikke han som står for navnvalget.

– Jeg har prøvd så godt jeg kunne, men nå må en ny mann ta over. Hvis folk er glade, er jeg glad, og folk er glade, sier Shafaq.

About anders

Denne nettsiden styres av meg, Anders Hammer (f. 1977). Jeg flyttet til Afghanistan i juni 2007 og har siden arbeidet med å dekke konflikter. I tillegg til å rapportere for blant annet NRK, Dagbladet, Morgenbladet og regionsavisene, har jeg skrevet dokumentarbøkene "Drømmekrigen" (2010), "Heia Kabul!" (2013) og "Faryab – Arven etter Norge" (2019) på egen hånd. "– Alt dette kunne vært unngått" (2014) og "Krigen der aldrig ender/Krigen som aldri tar slutt" (2016) har danske Carsten Jensen og jeg skrevet sammen. De siste årene har jeg regissert sju filmer om Norges og nordmenns rolle i krig og konflikter som er blitt vist i NRK Brennpunkt. Jeg hadde regi for den sivile delen av dokumentarserien "Exit Afghanistan" som ble vist på NRK, og som nå også er tilgjengelig på Netflix i en filmversjon. I tillegg har jeg arbeidet med en del andre dokumentarer på forskjellig vis, og jeg fortsetter med det.
Bookmark the permalink.

One Comment

  1. Pingback: Skulle få huset stormet etter kritisk artikkel | Afghanistanbloggen

Leave a Reply