Foto: Anders Sømme Hammer
Jeg tok dette bildet med mobilen i Kabul i natt.
Flere mobilbilder fra Afghanistan ligger her.
Jeg har forøvrig lagt ut en del mobilbilder fra opprøret i Egypt her.
No comments
Month: September 2011
Demonstrasjon stoppet etter trusler om angrep
Alle foto: Anders Sømme Hammer
Tidligere etteretningssjef Amrullah Saleh, her med megafon, sto bak demonstrasjonen.
Dagens demonstrasjon i Kabul mot Taliban og den pakistanske etterretningstjenesten ISI ble avbrutt etter advarsler om et planlagt selvmordsangrep.
Anders Sømme Hammer
I går kveld ble det annonsert på den afghanske TV-kanalen Tolo at opposisjonen skulle arrangere en demonstrasjon i Kabul i dag. Tidligere etteretningssjef Amrullah Saleh hadde tatt initiativet, og det ble varslet at mange tusen mennesker ville møte opp.
Saleh trakk seg fra sin stilling som afghansk etterretningssjef etter et opprørsangrep i Kabul i fjor sommer, og har siden da markert seg om en av de mest synlige kritikerne av president Hamid Karzais styre. Saleh var sentral i Nordalliansen som kjempet mot Taliban da den fundamentalistisk bevegelsen regjerte i Afghanistan.
De gjenlevende lederne fra Nordalliansen som nå utgjør kjernen i den politiske opposisjonen her, har varslet en rekke demonstrasjoner fram til de mener de er sikre på at drapet på ekspresident Burhanuddin Rabbani blir etterforsket skikkelig. Du kan lese mer om attentatet mot Rabbani her.
Krever FN-etterforskning
Det var ikke mer enn rundt 500 menn – for det var bare menn – som møtte opp til dagens demonstrasjon. Saleh holdt to appeller der han blant annet krevde at FN må gjennomføre en uavhengig gransking av drapet på Rabbani. Demonstrantene svarte med ”død over Taliban” og ”død over ISI” som er den pakistanske etterretningstjenesten. Siden slutten av 1980-tallet har ISI hatt tette bånd til Taliban.
– Vi er nødt til å demonstrere mot Afghanistans fiender, sier 21 år gamle Hojatullah til Afghanistanbloggen.
Han blir raskt omkranset av kamerater som gjentar at unge afghanere er nødt til å reise seg mot Pakistan og alle andre land som blander seg inn i afghansk politikk.
– I Afghanistan må vi få lov til å dyrke våre egne helter og styre selv. Jeg håper det kommer til å bli bedre i Afghanistan, men det er bare Allah som vet om det vil skje, sier Hojatullah.
Etter planen skulle demonstrantene marsjere mot presidentpalasset, men Saleh fortalte at etterretningstjenesten hadde fanget opp troverdige meldinger om at det var planlagt et selvmordsangrep mot demonstrasjonen. Dermed avsluttet Saleh demonstrasjonen og ble kjørt raskt av gårde i en stor pickup full av livvakter.
Det er varslet flere demonstrasjoner i Kabul og andre steder i Afghanistan de kommende ukene.
Krigshissing
Det er svært spent i Afghanistan nå. Det har ikke vært så mye krigshissing siden jeg flyttet hit i 2007. Som jeg skrev på bloggen sist uke, har drapet på tidligere president Burhanuddin Rabbani brakt Afghanistan enda nærmere en ny voldsom etnisk borgerkrig. Det kan kanskje være mer korrekt å si at borgerkrigen fra begynnelsen av 1990-tallet aldri har tatt slutt. Den endret bare karakter da titusener av utenlandske soldater kom hit, og den vil igjen endre karakter når soldatene nå begynner å trekke seg ut.
Sist uke refererte jeg de lite forsonende kommentarene fra tidligere presidentkandidat Abdullah Abdullah og Ahmed Wali Massoud etter drapet på Rabbani. Nå har også den mektige guvernøren i Balkh-provinsen, Atta Mohammad Noor, gått ut og pisket opp stemningen. I et intervju med Tolo News sier han at afghanske myndigheter ikke er istand til å beskytte nøkkelpersoner: “To protect the gains made in the past ten years, I will have to refer to the Mujahidin if the government brings no changes in its policies.” “People can no longer tolerate the assassination of their leaders.”
FLERE BILDER FRA DEMONSTRASJONEN:
Fjerde Kabulkort
Etter det nesten ett døgn lange angrepet i Kabul 13. september og attentatet mot ekspresident Rabbani 20. september, synes vi det er fint å kunne vise at det også skjer noe positivt her. I det fjerde Kabulkortet tar de unge videojournalistene oss med til sirkuset i byen.
Vi møtte sirkusbarna fra ”Mobile Mini Circus for Children” i en fotoserie her på bloggen i mars i år da de hadde en forestilling i Kabul. Siar (13), Soman (11), Abdullah (12) og Shuib (20) som alle er tilknyttet sirkuset, ble så med på videodokumentarprosjektet som vi i samarbeid med Global Video Letters startet opp i juni.
I det fjerde Kabulkortet som vi publiserer i dag, presenterer barna og ungdommene selv aktivitetene ved sirkuset der de filmer og intervjuer hverandre. Vi får blant annet høre om hvordan de etter å ha brukket armer og bein, nå har lært å stå på rulleskøyter.
De siste ukene har de norske og engelske versjonene av Kabulkortene fått mye oppmerksomhet. Episodene vi begynte å legge ut i sommer, er blitt sett over 14.000 ganger. Episoder er blant annet blitt lagt inn på amerikanske videosider, og søndag kom det en rosende artikkel om prosjektet vårt på en tysk Afghanistan-side. Den prisbelønnede tyske redaktøren og journalisten Boris Barschow skriver at dette er ”Ein besonders bemerkenswertes Projekt. Mutig.”. Ifølge vår skoletysk blir dette: ”et svært bemerkelsesverdig prosjekt. Modig.”
Responsen i kommentarfeltene er veldig inspirerende. Her er noen kommentarer fra amerikanske nettsider om det tredje Kabulkortet:
“there is something really charming and affable about these women. one of them commented that men were reluctant to participate when approached by strong, confident women, an unfortunate aversion which is not unique to afghanistan, but these two seemed very at ease behind the camera and they seemed to illicit relaxed and fascinating responses from their interviewees. great video.”
“This is a lovely video! I like that it counteracts some of the bias and racism that circumstances have caused some people to feel. Really, they just want the same things anyone else does. The people I saw seemed quite nice, and it’s nice to see the good side of Afghanistan. Thank you, ladies, for spreading messages of equality and tolerance!”.
”Someday I hope everyone will realize that people are the same everywhere. Similar hopes, dreams, desires and wants. Politicians will do anything to convince you the opposition, whatever or wherever they may be, is not human. But videos like this remind us that people really just want to be happy.”
” its nice to see people in a different light than seeing them victims all the time,and i think a stan has paid a very high price for decades for her place in the world , i hope that things will improve there ,its incouregeing to see smilling faces”
Det blir flere Kabulkort. Og vi arbeider nå med å videreutvikle prosjektet til ulike formater, så vi fortsetter med dette langt inn i 2012.
Videodokumentarene er et samarbeid mellom Global Video Letters og Afghanistanbloggen.
Tidligere publiserte videoer er samlet her med norsk tekst og her med engelsk tekst.
De unge i Kabul som har laget videodokumentarene:
Siar (13) og Soman (11).
Shuib (20) og Abdullah (12).
Sadaf (19), Nargis (18), Sahar (15) og Parwana (17).
Mens vi venter på at det blir verre
Alle foto: Anders Sømme Hammer
Afghanistans tidligere president Burhanuddin Rabbani ble drept i et selvmordsangrep hjemme i Kabul tirsdag. Utsiktene til fred blir nå om mulig enda dårligere.
Kommentar av Anders Sømme Hammer
Foreløpige meldinger går ut på at Rabbani ble drept da han skulle møte to menn som representerte Taliban. En av mennene skal ha gjemt en bombe i turbanen som han detonerte da han klemte Rabbani. I år er en rekke attentater blitt gjennomført med slike turbanbomber. Det anses som uislamsk og krenkende å ransake en manns turban her.
Rabbani var formann i det nasjonale fredsrådet i Afghanistan og hadde ansvaret for å prøve å skape fred mellom opprørerne og myndighetene. En stilling han ikke nødvendigvis var spesielt godt skikket til da han tidligere som brutal krigsherre og president framsto som en av Talibans største fiender. De siste ukene hadde han markert seg med kraftige fordømmelser av opprørernes selvmordsangrep.
BBC, The Wall Street Journal, The New York Times, Foreign Policy og The Guardian har bred dekning av attentatet og Rabbanis fortid. Her diskuteres blant annet hvordan drapet vil skape problemer for fredsforhandlinger med opprørere. En prosess som allerede så ut til å gå svært dårlig under Rabbanis ledelse. Men det er ingen tvil om at drapet på Rabbani er nok et tegn på at Afghanistan er i full oppløsning som jeg blant annet har vært inne på blant her, her, her og her.
Det er også verdt å merke seg de svært lite forsonende uttalelsene fra menn som var sentrale da Nordalliansen kjempet mot Taliban, og som i dag fortsatt har stor innflytelse i Afghanistan. Ahmed Wali Massoud, broren til Nordalliansen-lederen Ahmad Shah Massoud som ble drept 9. september 2001, sier til The Guardian: “This absolutely shows that peace with the Taliban is dead”. Mens tidligere presidentkandidat Abdullah Abdullah sier til The New York Times: “This is a lesson for all of us that we shouldn’t fool ourselves that this group, who has carried out so many crimes against the people of Afghanistan, are willing to make peace.”
Jeg oppfatter slike uttalelser som et forvarsel om en ny voldsom etnisk borgerkrig, et tema som ble drøftet på denne bloggen i april.
Jeg bor i omtrent 20 minutters gangavstand fra Rabbanis hjem, og etter angrepet i går gikk jeg ut med kameraet. Det er ikke lett å ta bilder i mørket, det er heller ikke lett å bevege seg etter angrep. Mange nervøse politimenn og soldater vifter og kjefter med våpen. Hovedveien og enda flere sidegater enn vanlig er sperret av i ambassadeområdet der Rabbani ble drept. I går kveld gikk det ut meldinger fra ambassader om at det også hadde vært uro i etterkant av angrepet og folk fikk beskjed om å holde seg innendørs. Det er bare en uke siden jeg sist var i ambassadeområdet og tok bilder av drepte og skadde mennesker da opprørere gikk til angrep og holdt byen i sjakk i 20 timer. På tross av de ugunstige forholdene synes jeg bildene jeg har lagt inn over viser noe av usikkerheten som preget Kabul rett etter angrepet.
Mandag ettermiddag og kveld møtte jeg to gode afghanske venner som ble svært skremt av det lange angrepet i Kabul i forrige uke. Vi var alle enige om at sikkerhetssituasjonen er blitt betraktelig verre siden i fjor, og tirsdag kveld tekstet vi hverandre om hvordan vi bare kan vente enda mer uro framover. “Det blir verre her”. Det er regla du stadig må gjenta som reporter i Afghanistan. Noen timer etter angrepet tirsdag mottok jeg en epost fra NATOs internasjonale sikkerhetsstyrke (ISAF) der de kom med sin autopilotmelding: “To those who offer only death and destruction to the Afghan people, our message is clear: you will not prevail. You will not stop the Afghan people from taking their destiny in their own hands and you will not shake the resolve of the international and Afghan partnership. We will continue to work shoulder to shoulder to provide a better and safer future for the Afghan people.” Det lyder hult og virkelighetsfjernt nå som det blir verre og de utenlandske soldatene skal trekkes ut. Mange afghanere føler ikke at utlendingene står skulder ved skulder med dem. Utlendingene har gitt opp og er på vei hjem. Nok en gang vil Afghanistan overlates til seg selv, og en internasjonal krig vil avløses av en ny intens borgerkrig.
Denne høsten skal det nesten ukentlig arrangeres Afghanistan-seminarer i Norge. Jeg er blitt invitert til en del av dem, men prioriterer å arbeide i Afghanistan. Men jeg vil likevel være frekk nok til å bemerke at en del av paneldeltakerne ikke har beveget seg uten væpnet beskyttelse i Afghanistan. Og enda færre har de ti siste årene vært her på mer enn korte, gjerne årlige, turer, som først og fremst bidrar til at de i debatten kan legge inn ”da jeg selv var i Afghanistan”, ”jeg har selv vært X antall ganger i Afghanistan” etc. Jeg tenker da på en del politikere, forskere, synsere og representanter for Forsvaret. Noen av dem kommer med uttalelser om framgang i Afghanistan som bare ville fungert på stand up-show her hvis slikt eksisterte. Det er kleint å påpeke manglende felterfaring når jeg selv har bodd her i fire og et halvt år. Men jeg gjør det likevel fordi jeg synes en del av analysene av utviklingen i Afghanistan i Norge er merkelige, urealistiske spinndoktorpåstander på lavt nivå, og bygger på erfaring som ligger langt unna forskningsmetodene vi lærte om som grunnfagsstudenter på Blindern. Jeg er sikker på at en del av dem som deltar i debattene har erkjent at det går langt dårligere enn det de gir uttrykk for offentlig. Men jeg tror de ville hatt større kvaler med å framstille ønsketenkning som analyser hvis de beveget seg ute blant folk og så hvor tøft de nå har det her.
Minst 13 mennesker drept i angrep i Kabul
Angrep i Kabul from Anders Hammer on Vimeo.
Video og foto: Anders Sømme Hammer
Jeg var i ambassadeområdet i Kabul tirsdag da en gruppe opprørere gikk til angrep med selvmordsbomber, rakettdrevne granater og geværer.
Anders Sømme Hammer
Det brøt ut full panikk. Hundrevis av mennesker løp vekk fra området. Det var spesielt de rakettdrevne granatene som slo ned rundt oss som skapte frykt. Det har vært konstant krig i Afghanistan siden 1979, og under noen tidligere angrep er jeg blitt overrasket over hvor rolige en del mennesker rundt meg har vært. Og det er ikke mange ganger jeg har sett afghanere åle seg langs murer og gjerder for å søke dekning for eksplosjoner, slik jeg så tirsdag. I videoklippet jeg har lagt ut over, kan vi imidlertid se at folk reagerer forskjellig under angrep. Mens noen av soldatene og journalistene søker dekning ved å bøye oss ned, blir noen av politimennene og soldatene stående.
I januar skrev jeg her på bloggen om angrepet mot supermarkedet Finest, i går så jeg hvordan de ansatte kom stormende ut av den nyoppussede bygningen. De var åpenbart redde for et nytt angrep der.
Angrepet startet rundt halv to tirsdag ettermiddag og var over først rundt halv ti onsdag morgen. I afghanske medier diskuteres det nå hvordan det kunne ta så lang tid å stoppe angriperne som hadde barrikadert seg i en 14 etasjers høy bygning. Jeg så kamphelikoptre som sirklet rundt bygningen i går ettermiddag, men de skjøt bare med maskingeværer, de brukte ikke kraftigere raketter. En talsmann for myndighetene sier at de ikke brukte større våpen av hensyn til sivilpersoner som var i området. Minst 13 mennesker ble drept, og et titalls mennesker ble skadd i løpet av det rekordlange angrepet.
Jeg slutter aldri å bli overrasket over hvordan talspersoner for militæret, deriblant det norske Forsvaret, mener det går rett vei i Afghanistan. Jeg tror du må lete veldig lenge blant Kabuls fem millioner innbyggere for å finne noen som vil si det samme i dag. Mens militæret snakker om afghanisering og overføring av sikkerhetsansvar fra utenlandske soldater til afghanske sikkerhetsstyrker, forbereder alle som bor her seg på at det kommer til å bli enda verre utover høsten. Opprørerne vil vise at ingen har kontroll her, og akkurat det har de rett i.
Jeg forteller mer om angrepet hos NRK her og her.
