ISAF-soldater drepte sivile i Faryab

To menn ble drept og to skadd i et ISAF-angrep i Faryab torsdag.

Torsdag angrep ISAF-soldater en bil utenfor Maimana by i Faryab-provinsen i Nord-Afghanistan. To menn ble drept og to skadet. ISAF-soldatene skal ha trodd mennene var opprørere, men tok feil.

Anders Sømme Hammer

Samme dag som Afghanistanbloggen la ut en oversikt over antall registrerte sivile som er blitt drept og skadet i Faryab-provinsen i år, steg antall ofre. Torsdag 23. desember ble to menn drept og to skadet i et angrep utført av ISAF-soldater i Faryab. Ifølge folk Afghanistanbloggen har vært i kontakt med i Faryab, antas det at soldatene som var innblandet, er amerikanske. Men ISAF (NATOs internasjonale sikkerhetsstyrke) har ikke spesifisert nasjonaliteten til soldatene, og Afghanistanbloggen vet ikke om norske soldater var med på angrepet. Norske og amerikanske soldater samarbeider tett i Faryab. Tidligere i år ankom 700 amerikanske soldater Faryab som en del av president Barack Obamas styrkeopptrapping i Afghanistan. Det er for øyeblikket rundt 300 norske soldater i Faryab.

Torsdagens angrep undersøkes nå av både Den afghanske uavhengige menneskerettighetskommisjonen og ISAF.

Det er verdt å legge merke til at det i pressemeldingen fra ISAF brukes plass på å skildre hvor farlige opprørerne de trodde de angrep var, når det her er klart at de tok feil og drepte feil menn i en bil nær provinshovedstaden i Faryab. Mennene skal ifølge nyhetsbyrået AP ha vært på vei til et møte sammen blant annet guvernøren i Faryab, Abdul Haq Shafaq.  Den ene drepte skal ha vært broren til tidligere parlamentariker Sarajuddin Mozafari. Den andre drepte skal ha vært politimann.

Ifølge ISAF reagerte ikke mennene på muntlige advarsler og varselskudd. De dødelige skuddene skal ha blitt avfyrt fra et helikopter.

I juli i fjor skjøt norske soldater den sivile mannen Sher Mohammad Chora som kjørte på motorsykkkel i Faryab med sin ni år gamle sønn bakpå. Chora skal ikke heller ikke ha reagert på soldatenes advarsler.

Minst 45 sivile drept i Faryab i år


En mann sørger ved graven til kona som ble drept av opprørere i Faryab tidligere i år. Foto: Privat

Minst 45 sivilpersoner er blitt drept og 59 er blitt skadd i krigen i Faryab-provinsen i Nord-Afghanistan i år, ifølge Den afghanske uavhengige menneskerettighetskommisjonen.

Anders Sømme Hammer

Dette er det første året menneskerettighetsorganisasjonen har prøvd å registrere og undersøke systematisk hvor mange sivilpersoner som er blitt drept eller skadd i Faryab. Norske soldater har på vegne av NATO hatt ansvaret for sikkerheten i Faryab siden 2005.

Når Den afghanske uavhengige menneskerettighetskommisjonen mottar meldinger om at sivile er blitt rammet, prøver representanter å reise ut for å gjennomføre egne undersøkelser i felt. Dette kan de imidlertid ikke gjøre i de mest urolige områdene i Faryab. Organisasjonen regner derfor med at det er store mørketall, spesielt i Ghormach-distriktet der det har vært vært en rekke luftangrep og bakkekamper i år. Norske og amerikanske soldater og afghanske soldater og politimenn har kjempet mot det de mener er opprørere i Ghormach gjennom hele året.

Rapportene som Afghanistanbloggen har fått redegjort, viser at opprørerne er mistenkt for å ha drept 40 av de 45 registrerte ofrene. Blant de drepte skal det være tre kvinner og fire barn. To sivile menn ble rapportert drept av utenlandske soldater i et luftangrep i Qaysar-distriktet 25. juli. Det er ikke spesifisert om det var norske, amerikanske eller noen andre lands soldater som kalte inn bombene.

Et av de mest oppsiktsvekkende drapene skal ha funnet sted 19. juni. I rapporten til Den afghanske uavhengige menneskerettighetskommisjonen fortelles det at en mann i Qaysar-distriktet sør i Faryab, kontaktet politiet da han oppdaget at en bombe var gjemt ved veien. Afghansk politi rykket ut. Utenlandske soldater skal ha støttet politimennene, men de holdt seg ifølge rapporten et lite stykke unna. Bomben eksploderte idet det afghanske politiet ankom åstedet. En politimann ble drept. En av de andre politimennene, som var i familie med den drepte, skal så ha anklaget mannen som meldte om bomben, for å stå i ledtog med opprørerne. Politimennene begynte å banke opp mannen, og da kona hans prøvde å gå i mellom, ble hun skutt og drept. Kvinnen var gravid.

Etterforskningen går tregt, noe som ikke er uvanlig i Afghanistan, spesielt når politifolk er mistenkt. Det er fortsatt usikkert om det reises straffesak mot politimannen som skjøt kvinnen. Saken behandles av det lokale rettsapparatet i Faryab. Etter drapet, skal huset til mannen ha blitt antent av politiet. Afghanistanbloggen har fått sett videopptak av det utbrente huset.

Guvernøren i Faryab vil gå av

Etter tre år som guvernør i Faryab 
mener Abdul Haq Shafaq at han har gjort sitt. Alle foto: Anders Sømme Hammer
Norske myndigheters nærmeste støttespiller i Faryab-provinsen har fått nok. – Hadde det vært opp til meg, hadde jeg dratt hjem i dag og blitt der, sier guvernør Abdul Haq Shafaq.

Anders Sømme Hammer

MAIMANA: Faryab i Nordvest-Afghanistan domineres av mektige menn som tilber den usbekiske krigsherren Abdul Rashid Dostum og opprørere som sverger til hellig krig. Dostum er ansett som en av de mest voldsomme krigsherrene Afghanistan har fostret i moderne tid. Opprørerne har spredd seg til hele Faryab de siste årene. Der kriger de mot norske, amerikanske og afghanske soldater og politimenn og driver utstrakt skattlegging og rekruttering.

Norske myndigheter har dermed hatt en betydelig utfordring når de har søkt etter egnede samarbeidspartnere til forsøket på statsbygging i det som ofte kalles den norske provinsen i Afghanistan. Det er her Abdul Haq Shafaq har vært redningen; Han er blitt selve symbolet på den såkalte ”afghaniseringen” som det er meningen at den norske krigføringen og bistanden skal føre til. Og han stiller alltid opp på bilder og roser Norge når norske ministere kommer på Afghanistan-besøk. Norge bruker 750 millioner kroner på utviklingshjelp og nødhjelp i Afghanistan i år. Rundt 20 prosent av pengene tilfaller Faryab. Norske soldater har siden 2005 vært utplassert i Faryab og hatt ansvaret for sikkerheten i provinsen på vegne av NATOs såkalte internasjonale sikkerhetsstyrke (ISAF).

Gjensidig avhengig

Den sjarmerende guvernøren Shafaq som har en mastergrad i sharia, ble direkte utpekt av president Hamid Karzai i 2007. Shafaq tok over etter Latif Ibrahim som ifølge en rapport fra den norske ambassaden i Kabul, hadde gjort ”en meget dårlig figur som guvernør i provinsen”. Ibrahim hadde blant annet samarbeidet tett med lokale kommandanter og trenert utviklingsprosjekter, hevdes det i rapporten som Afghanistanbloggen har fått tilgang til. I tillegg ble han anklaget for å være korrupt.
Shafaq kom fra stillingen som guvernør i Samangan-provinsen i Nord-Afghanistan. Ambassaden beskrev Shafaq som en faglig sterk teknokrat med relativt svakt politisk maktgrunnlag. Dermed var grunnlaget lagt for en allianse: Norge hadde behov for en presentabel afghansk leder som verken ble oppfattet som korrupt eller nær alliert av krigsherren Dostum. Shafaq trengte norske penger og beskyttelse.

Utslitt

Søndag deltok Abdul Haq Shafaq på markeringen av de handikapedes dag i Maimana.

Venterommet utenfor det store kontoret til Shafaq i Maimana by er fullt av menn med problemer de håper guvernøren kan løse. Sitter de her et par timer, får de audiens. En mann kommer inn til Shafaq og klager på korrupsjon i den lokale administrasjonen. Han nevner navnet på en mann som skal motta bestikkelser. Shafaq sier han kjenner mannen, og mener det ikke kan stemme at han er korrupt. Den besøkende klager på at han ikke har fått lønn på fem måneder. Shafaq spør retorisk om hvordan han da har klart seg. Mannen takker for seg og går ut. Borgermester Mohammad Nazar kommer inn på kontoret og ber om Shafaqs underskrifter på noen papir.

– Du er borgermester, du kan skrive under selv, sier Shafaq.

Borgermesteren går ut igjen.

Vi møter Shafaq gjentatte ganger gjennom en uke. Han tar seg ofte til hodet, gjesper, lukker øynene under møter og snakker mye om hvor sliten han er, og at det er på tide å gi seg. Han vet han hele tiden er i livsfare. Han har fått så mange drapstrusler at han har sluttet å gå i bryllup.

– Selv frykter jeg bare Allah. Men jeg er redd mange mennesker vil bli skadd hvis noen angriper meg, sier Shafaq.

Da han nylig var i Kabul og holdt en pressekonferanse var tonen langt mer positiv. Da hevdet Shafaq at Taliban ikke utgjør noen trussel i Nord-Afghanistan. Og til glede for ISAFs informasjonsarbeidere påsto Shafaq at sikkerhetssituasjonen er blitt bedret i Faryab.

Shafaq forteller at han under besøket i Kabul ba om å få gå av som guvernør så fort som mulig.

Han trykker seg gjennom tekstmeldingene på mobilen, og leser opp noen av truslene han har mottatt. I en melding forteller opprørene at de skal kutte strømforsyningene i Faryab. I en annen melding forteller de at de skal sprenge de nye broene i provinsen. Og i en tredje melding forteller de at en mann er klar til å drepe Shafaq. Det kommer stadig advarsler om at selvmordsbombere ligger i skjul utenfor Maimana og venter på å gå til angrep.

Misfornøyd med utviklingsorganisasjonene

5. november i år ble Faryab rammet av det kraftigste selvmordsangrepet gjennom tidende. Minst ti mennesker ble drept og over 40 mennesker ble skadd da en selvmordsbomber slo til på et marked en halvtimes kjøretur utenfor Maimana. Målet var lederen for provinsrådet i Faryab, Rahmatullah Turkistani, som ble hardt skadd, men som nå er på bedringens vei.

Shafaq vet at han hele tiden er i livsfare.

– Det er over to år siden jeg ba nordmennene og amerikanerne om en pansret bil, men ingenting har skjedd, sier Shafaq.

Han sier han ikke ønsker flere utenlandske soldater inne i Maimana by fordi de kan tiltrekke seg angrep som setter sivile i fare. Han sier forøvrig at han er veldig fornøyd med samarbeidet med norske myndigheter. Han roser både militæret og de sivile rådgiverne som arbeider for Utenriksdepartementet i den norske militærleiren utenfor Maimana. Men Shafaq er misfornøyd med utviklingsorganisasjonene i provinsen.

– Kirkens Nødhjelp, ACTED, DACAR og de andre organisasjonene samarbeider ikke med meg. De bare mottar penger og kommer og gir beskjed når prosjekter er gjennomført. Det er ingen koordinering, sier Shafaq.

Minnes med idrettsanlegg og gater

I løpet av åtte måneder skal det som kanskje blir Afghanistans flotteste idrettsanlegg reises rett foran guvernørens kontor. Dette har vært Shafaqs hjertebarn: et anlegg med fotballbane, volleyballbane, basketballbane, sykkel- og løpebane. Og kanskje tennisbane og biljardbord. Prislappen er på i underkant av seks millioner norske kroner. Pengene kommer fra det afghanske departementet for narkotikabekjemping.

– Det er viktig at ungdommene har noe å gjøre, sier Shafaq.

Abdul Haq Shafaq er misfornøyd med at utviklingsorganisasjonene i Faryab ikke har koordinert arbeidet sitt med ham

Han mener det er uproblematisk å bruke pengene som er ment til narkotikabekjemping, fordi det ifølge ham ikke lenger er noen som dyrker narkotika i Faryab.

En av de nye hovedgatene i Maimana er oppkalt etter guvernør Shafaq. Med tilhørende sidegater kommer guvernøren til å etterlate seg mellom seks og åtte gater som bærer hans navn i provinshovedstaden. Dette har ført til en konflikt vi vil snart fortelle om i et annet innlegg på Afghanistanbloggen.
Shafaq sier at det er folket og ikke han som står for navnvalget.

– Jeg har prøvd så godt jeg kunne, men nå må en ny mann ta over. Hvis folk er glade, er jeg glad, og folk er glade, sier Shafaq.

Et hundeliv

Rundt 150 kvinner møtte i fjor opp utenfor Khatam Al Nabi-moskeen i Kabul for å demonstrere mot en ny lov for afghanske sjiamuslimer. Loven slår blant annet fast at kvinner ikke kan forlate hjemmet uten mannens tillatelse. Kvinnene ble møtt av rundt 1.000 motdemonstranter og ble ført vekk av politiet. Foto: Anders Sømme Hammer

 

Kommentar av Nasima Azkiya (27), menneskerettighetsarbeider, Afghanistan

Jeg er født og oppvokst i Afghanistan. Som alle vet er dette et krigsherjet land, med mange konflikter i fortid og nåtid. Dette har ført til store lidelser for alle som bor her. Alle utsettes for vold, men kvinner og barn rammes hardest. Dette sårer meg og gjør meg veldig trist.

 

 

I mitt land er en jente likestilt med en hund. I mitt land har gamle krigsherrer vedtatt en lov som dikterer livsførselen din, hvordan man skal leve i et forhold som mann og kone. I mitt land blir kvinner frarøvet grunnleggende rettigheter som utdanning, arbeid og helsetjenester.

Alt dette føler afghanske kvinner og jenter på kroppen hele tiden. Hver dag ser du hvordan kvinner undertrykkes.

Jeg vil gi et par eksempler, dette er bare en liten del av hva kvinner og jenter utsettes for. Mange jenter blir voldtatt. Etterpå begår en del selvmord, mens andre blir drept av slektninger. Skammen er for stor til å leve med. Verken familien eller samfunnet kan akseptere voldtatte kvinner. Mange ser ikke på jentene som ofre, men som kriminelle.

De siste årene har det vært flere voldtekter av mindreårige jenter i ulike provinser i Afghanistan, men mennene som voldtar blir ikke straffeforfulgt. Dette er mennesker som har penger, makt og nettverk som gjør at de ikke straffes.
Det er veldig tøft for ofrene som overlever.

Familievold er også svært utbredt. Det skjer nesten i alle familier. De fleste kvinner blir slått jevnlig av ett av de mannlige medlemmene i familien. De aksepterer dette som en del av hverdagen. De tror at ektemennene, fedrene, brødrene og svogrene har rett til å slå dem. Denne volden foregår ikke bare i fjerntliggende områder, dette skjer også i byene, hver dag. Mennene mener de har lov til dette.

Når du leser dette forstår du hvor vanskelig livet er her, og du føler kanskje et ansvar for å bidra til å endre dette.