Kabulkortene

Kabul-Mumbai-Goa-Delhi from Anders Sømme Hammer on Vimeo.

Kabulkortene var et samarbeid mellom Global Video Letters og meg som gikk over tre år, fra 2011-2014. Dette var et deltakende dokumentarprosjekt der vi jobbet med unge afghanere som filmet sine egne liv. De fortalte om hvordan de hadde det, og hva som opptok dem. Vi laget nettserie og utstilling og avsluttet med filmen “– Dette er Kabul” som kan sees her.

Lenker til noen av artiklene om prosjektet:

”Postcards from Kabul”, The Hindu, 30. oktober 2012

“Exploding myths, not bombs”, The Sunday Guardian, 3. november 2012

”Kabul through the looking glass”, Tehelka, 24. november 2012

”Les belles de Kaboul”, XXI, 24. desember 2012,

Nedenfor er filmer og tekster som vi publiserte mens vi utviklet prosjektet. Dette er altså over ti år gammelt materiale.

Jentene fotograferes i Delhi til en artikkel i Open Magazine.

Nettserie fra 2011 og 2012

Prosjektet går ut på at barn og ungdom filmer sine egne liv og forteller om hverdagen i Afghanistan. Som alle afghanere er de unge videojournalistene preget av krigen og den store fattigdommen her. Men som i andre konfliktområder består ikke livene bare av problemer. I diskusjoner har kursdeltakerne Nargis (18), Siar (13), Soman (11), Abdullah (12), Shuib (20), Sahar (15), Parwana (17) og Sadaf (19) nettopp understreket at de ønsker å gi et mer nyansert bilde av Afghanistan enn det som vanligvis vises på TV. Alt dreier seg ikke om krigen. Og på tross av all elendigheten vil de fortelle at de også kan ha det gøy. De gjør det ved å filme hverdagen sin.

Prolog

Kabulkortene, prolog from Anders Hammer on Vimeo.

Barn og ungdom er nå i gang med å filme sine egne liv i Kabul. Mens norske TV-dokumentarer i stor grad har konsentrert seg om å fortelle hvordan norske soldater har det i Afghanistan, ønsker vi at unge afghanere selv skal fortelle om hva som opptar dem.

Sammen med organisasjonen Global Video Letters har Afghanistanbloggen startet et videokurs i Kabul. De åtte deltakerne som er i alderen 11-20 år, forteller selv om prosjektet i videoen som er lagt inn over her.

Kort og brev fra Kabul

Med håndholdte kameraer er de nå i gang med å lage korte dokumentarer om sine egne liv. Vi kaller dem Kabulkort. Videoer kommer til å bli lagt ut på Afghanistanbloggen gjennom sommeren og høsten 2011. Kabulkortene vil bli supplert med jentenes og guttenes forklaringer av valg og utfordringer underveis. Til slutt vil utdrag fra dokumentarene klippes sammen til et lengre videobrev fra Kabul. Global Video Letters har tidligere gjennomført liknende prosjekter i Rio de Janeiro i Brasil, Birar i India og Bronx i New York, USA.

Vil ikke fokusere på vold

Første kursdag i Kabul så de unge videobrevet fra en favela i Rio. Kabul-gjengen ble fascinert av hvor stolte de unge i Rio er av hjemstedet sitt selv om de lever i en slum.

–  Jeg liker at de fokuserer på det som er positivt. Nå får jeg også lyst til å fortelle om hva som gjør meg glad, sier Parwana (17).

– Jeg er veldig imponert over hvordan de fortalte en historie som ikke gjorde meg trist, sier Sahar (15).

Sadaf (19) sier hun får lyst til å fortelle afghanske barn at de skal elske fred istedenfor våpen.

– Vi skjønte at de som har laget denne filmen ikke har et godt liv økonomisk sett. Du ser at dette ikke er et velstående område, sier Parwana.

– Gatene er dårlige, og livet minner om i Afghanistan – ikke måten de kler seg på, men hvordan de lever. På tross av alt dette forteller kvinnen i begynnelsen av filmen at hun elsker hjemstedet. Da vi så filmen visste vi ikke at dette er et voldelig område. Og det er veldig bra at de ikke valgte å fokusere på det. I Kabul ville jeg i utgangspunktet gått ut og filmet krigen. Men de i Brasil prøvde å vise oss at de elsker landet sitt, og at de har mye de setter pris selv om de bor et sted med mye vold, sier hun.

Kurset i Kabul ledes av Christoffer Næss (28) fra Global Video Letters i samarbeid Anders Sømme Hammer (34).

Første Kabulkort

– Vi er bare fire unge kvinner som har det moro from Anders Hammer on Vimeo.

I den første minidokumentaren fra Kabul blir vi med på bytur og Facebook.

Episoden har tittelen ”Vi er bare fire unge kvinner som har det moro”, og vi følger Nargis og venninnene hennes når de shopper, er på kafé og chatter på Facebook.

– Restauranten vi går på er et kult sted der vi kan slappe av uten å bli plaget av fremmede. Vi går dit ofte fordi maten er billig, sier Nargis.

I senere dokumentarer vil de unge også fortelle om diskriminering og andre problemer de møter i hverdagen.

Nargis filmer venninnen Sahar mens hun chatter på Facebook. Nargis sier Facebook er blitt en besettelse for venninnene.

Sadaf (19) som også er med på å lage minidokumentarene ”Kabulkortene”, kaller Facebook det nye hjemmet deres.

–  Vi bor på Facebook, sier Sadaf, som spiller trommer.

Hun hadde planlagt å filme konserten til bandet som har vært med på å inspirere henne til å sette seg bak trommesettet, men konserten ble utsatt på grunn av et voldsomt angrep i Kabul sentrum. Sadaf satser på å møte opp og filme inspirasjonskilden senere.

 

Andre Kabulkort

– Det går bra, men jeg tjener bare til det daglige brød from Anders Hammer on Vimeo.

I det andre Kabulkortet forteller gutter og unge menn at de håper alle får muligheten til å ta en skikkelig utdanning.

En tredel av afghanske barn arbeider. Gul Ahmed er blant dem. Han sluttet på skolen da han flyttet fra Jalalabad i Øst-Afghanistan til den afghanske hovedstaden Kabul.

Shuib (20) intervjuer Gul Ahmed og kollegaen med et håndholdt kamera i en dagligvarehandel i Kabul.

I forrige Kabulbrev fulgte vi jenter på fritiden i Kabul. I det andre Kabulbrevet møter de ferske videojournalistene Shuib (20) og Abdullah (12) afghanske gutter og unge menn. De snakker om arbeid, utdanning og trening. Guttene og de unge mennene tror utdanning er nøkkelen til en bedre framtid for Afghanistan, men de er nødt til å jobbe for å brødfø seg selv og familien.

Shuib var litt skeptisk til å gå ut og snakke med fremmede. Han var engstelig for at noen skulle bli mistenksomme eller sinte. Volden blir åpenbar når bomber eksploderer i Kabul. Men det er også en hverdagsvold i gatene som skremmer mange: Menn slår menn, voksne slår barn og gutter slår gutter. Du ser det ikke hver dag, men du ser det ofte.

Men da Shuib gikk ut sammen med Abdullah, møtte de bare imøtekommende unge.

– Jeg likte dette veldig godt og har lyst til å filme mer, sier Abdullah.

 

Tredje Kabulkort

”Om vi ikke står skulder ved skulder, så blir landet aldri bedre” from Anders Hammer on Vimeo.

To unge kvinner som filmer og gjør intervjuer vekker oppsikt i Afghanistan. Da Nargis (18) og Sadaf (19) arbeidet med det tredje Kabulkortet, fikk de erfare at noen syntes det var helt greit, mens en del afghanske menn og gutter surnet.

”De blir irritert når de ser at jentene går modig frem til dem og filmer”, sier Nargis (18) i denne episoden.

Før vi startet med videodokumentarene i Kabul, var vi usikre på om det ville være mulig for afghanske jenter og unge kvinner å filme sine egne liv. Etter hvert som prosjektet har utviklet seg, er det blitt klart at vi arbeider med sjeldent modige mennesker som står på for å gi oss et innblikk i en del av hverdagslivet vi ellers har sett lite av. Motet blir ekstra tydelig i denne episoden der Nargis og Sadaf ikke slutter å filme selv om det bryter ut slåsskamp rett ved siden av dem.

Etter kort tid med de håndholdte kameraene begynte Nargis og Sadaf å eksperimentere. Det kan vi blant annet se når de diskuterer og filmer hverandre simultant, og bruker to kameraer når de intervjuer andre. Mange unge afghanere drømmer om å bo i et annet land. Og i intervjuer i denne episoden diskuteres blant annet forholdet mellom dem som har flyttet fra Afghanistan og dem som er blitt.

 

Fjerde Kabulkort

Etter det nesten ett døgn lange angrepet i Kabul 13. september og attentatet mot ekspresident Rabbani tirsdag 20. september, synes vi det er fint å kunne vise at det også skjer noe positivt her. I det fjerde Kabulkortet tar de unge videojournalistene oss med til sirkuset i byen.

Vi møtte sirkusbarna fra ”Mobile Mini Circus for Children” i en fotoserie her på bloggen i mars i år da de hadde en forestilling i Kabul. Siar (13), Soman (11), Abdullah (12) og Shuib (20) som alle er tilknyttet sirkuset, ble så med på videodokumentarprosjektet som vi i samarbeid med Global Video Letters startet opp i juni.

I det fjerde Kabulkortet presenterer barna og ungdommene selv aktivitetene ved sirkuset der de filmer og intervjuer hverandre. Vi får blant annet høre om hvordan de etter å ha brukket armer og bein, nå har lært å stå på rulleskøyter.

De norske og engelske versjonene av Kabulkortene har fått mye oppmerksomhet. Episoder er blant annet blitt lagt inn på amerikanske videosider, og en rosende artikkel om prosjektet vårt dukket opp på en tysk Afghanistan-side. Den prisbelønnede tyske redaktøren og journalisten Boris Barschow skriver at dette er ”Ein besonders bemerkenswertes Projekt. Mutig.”. Ifølge vår skoletysk blir dette: ”et svært bemerkelsesverdig prosjekt. Modig.”

Responsen i kommentarfeltene er veldig inspirerende. Her er noen kommentarer fra amerikanske nettsider om det tredje Kabulkortet:

“there is something really charming and affable about these women. one of them commented that men were reluctant to participate when approached by strong, confident women, an unfortunate aversion which is not unique to afghanistan, but these two seemed very at ease behind the camera and they seemed to illicit relaxed and fascinating responses from their interviewees. great video.”

“This is a lovely video! I like that it counteracts some of the bias and racism that circumstances have caused some people to feel. Really, they just want the same things anyone else does. The people I saw seemed quite nice, and it’s nice to see the good side of Afghanistan. Thank you, ladies, for spreading messages of equality and tolerance!”.

”Someday I hope everyone will realize that people are the same everywhere. Similar hopes, dreams, desires and wants. Politicians will do anything to convince you the opposition, whatever or wherever they may be, is not human. But videos like this remind us that people really just want to be happy.”

” its nice to see people in a different light than seeing them victims all the time,and i think a stan has paid a very high price for decades for her place in the world , i hope that things will improve there ,its incouregeing to see smilling faces”

Det blir flere Kabulkort. Og vi arbeider nå med å videreutvikle prosjektet til ulike formater.

 

De unge i Kabul som har laget videodokumentarene:

Siar (13) og Soman (11).

Shuib (20) og Abdullah (12).

Sadaf (19), Nargis (18), Sahar (15) og Parwana (17).

Femte Kabulkort

Unge afghanere tilbringer veldig mye av fritiden innendørs, påpeker Nargis (19) i den femte episoden av Kabulkortene. Denne gangen har de unge bare filmet hjemme hos seg selv.

Som afghanere flest bor de unge som er med på å lage Kabulkortene, sammen med storfamilien. I denne episoden kommer vi tett på blant annet søsken, fettere og kusiner, og vi kan se at interessene deres ikke skiller seg mye fra norske barns.

Mojib Mehrdad (26) som har skrevet flere artikler for Afghanistanbloggen (se her, her og her), og er onkelen til Nargis, dukker dessuten opp med trekkspillet. Mojib forteller om sin sterke musikklidenskap.

– Jeg tror ikke jeg har noe viktigere i livet mitt enn musikk, sier Mojib, før han spiller en låt av Afghanistans Elvis, Ahmed Zahir, som vi tidligere har omtalt her.

Fun fact: TV-innslaget vi ser i den første scenen i denne episoden er fra Afghan Star, Afghanistans svar på sangkonkurransen Idol. Fredag 4. november 2011 startet den sjuende sesongen av det svært populære programmet på kanalen Tolo TV.

Tidligere publiserte videoer er samlet her med norsk tekst og her med engelsk tekst.

Utstillinger:

Nobels Fredssenter

Sadaf filmer på gata i Kabul.

 

Dokumentarprosjektet Kabulkortene har siden 10. februar 2012 vært utstilt på Nobels Fredssenter sammen med bilder fra Afghanistan av fotografene Tim Hetherington og Lynsey Addario. Utstillingen varer fram til 2. september 2012.

Utstillingsfilmene er konsentrert om tre av jentene som var med på å lage nettserien i 2011: Sahar (16), Sadaf (19) og Nargis (18) har filmet sine egne liv over seks måneder og laget kortfilmer i samarbeid med Christoffer Næss og Anders Sømme Hammer.

Sahar, Sadaf og Nargis viser sider av Afghanistan som har fått lite oppmerksomhet fra internasjonale medier, som i stor grad konsentrerer seg om de utenlandske soldatene i landet. Jentene er engstelige på grunn av den eskalerende krigen og den omfattende kvinnediskrimineringen. Men de har også ønsket å fortelle hvordan de på tross av all motstand, har det moro sammen, og hvordan de prøver å endre det afghanske samfunnet gjennom egne aktiviteter.

Se teasere for utstillingsfilmene her:

Teaser #1

Teaser #2:

Sadaf kom fra Kabul til Oslo for å presentere Kabulkortene. Foto: Anders Sømme Hammer

Sadaf som er en av de tre jentene som har filmet Kabulkortene med håndholdte kameraer, kom til Oslo og var sentral under åpningsarrangementet i Oslo 10. februar. Vi viser i alt seks filmer på Fredssenteret som jentene filmet gjennom andre halvår 2011. Filmene er produsert spesielt for utstillingen.

I Oslo dro Sadaf rett til studio i NRK Urix for å snakke om Kabulkortene. Det intervjuet og andre videoer og bilder fra Kabulkortene er lagt ut i et stort rigg på NRKs nettsider.

Det er veldig moro for oss at noe som startet som et nettprosjekt sommeren i fjor, nå stilles ut på Norges beste utstillingssted for dokumentarvideo- og foto. Det gir inspirasjon til å eksperimentere mer på nettet med foto, video og tekst.

Sadaf filmet og gjorde intervjuer gjennom åpningshelgen, da det ble satt publikumsrekord. Sadafs film fra utstillingsåpningen kan du se her:

Sadaf har laget Kabulkortene sammen med Nargis og Sahar som dessverre ikke fikk være med til Oslo. Denne filmen er også en hilsen til dem. Sadaf gjorde en fantastisk innsats da hun presentere filmene i Oslo. Christoffer Næss og jeg arbeider nå med å spre filmene til flere formater og flere land. Neste responsvideo er forhåpentligvis laget av alle jentene på tur.

Nobels Fredssenter har lagt ut videoer fra åpningsarrangementet der Sadaf, Christoffer og Anders deltok: Den offisielle åpningen og samtale om Kabulkortene.

Den norske dokumentarfilmfestivalen

Vi er veldig glade for at Kabulkortene stilles ut under Den norske dokumentarfilmfestivalen i Volda.

Over kan du se videohilsenen til Volda som Nargis og Sadaf har filmet i Kabul. Christoffer Næss og jeg skal besøke festivalen. Les mer om utstillingen på festivalens nettside.

Kabulkortene står utstilt i Volda fra 25. til 29. april. Filmene vil vises i utstillingsrommet på Rokken gjennom hele festivalen.

Vi er storfornøyde med at Kabulkortene vokser videre, og jobber nå med også å vise filmene i utlandet.

Turné i India

The Kabul Cards – On Tour in India 2012 from Anders Sømme Hammer on Vimeo.

Torsdag 18. oktober 2012 starter vi turneen vår i India med Kabulkortene. Sadaf, Sahar og Nargis og Christoffer og jeg skal vise filmene i Bombay, Goa og Delhi. Første stopp er Mumbai Film Festival. Over ligger en hilsen til India fra Kabul. Vi gleder oss og skal fortelle mer om hvordan det går her.