No comments
Month: October 2011
Ahmad (8) lurt av selvmordsbomberen i Maimana
Abdul Rahman forteller at nevøen Ahmad var en glad gutt som var opptatt av hester. Her står Rahman ved åstedet. Foto: Anders Sømme Hammer
MAIMANA: I morges gikk en selvmordsbomber til angrep på etterretningssjefen i Faryab. For å komme tett på lurte han den lokale skolegutten Ahmad til å sitte sammen med seg.
Anders Sømme Hammer
Vanligvis har Ahmad (8) gått til skolen sammen med brødrene og kameratene sine i åttetiden. Men i dag følte han seg litt syk, og moren ga ham 100 afghani (ca 12 norske kroner) for å gjøre noen innkjøp på markedet. Like utenfor hjemmet ble Ahmad stoppet av en ukjent mann. De begynte å prate og satte seg ned på steinene som ligger i veien utenfor huset. Rundt halv ni kom bilen med Said Ahmad Sadat. Han er etterretningssjef i Faryab og tidligere leder av det politiske partiet Jamiat i provinsen. Idet bilen skulle passere, detonerte mannen som snakket med Ahmad bomben han hadde gjemt på seg. Ahmad og mannen døde momentant. To andre sivilpersoner ble skadd, det ble også Sadat og tre av livvaktene hans.
Likte å snakke med eldre
– Ahmad var alltid så glad i å snakke med eldre, han var så nysgjerrig og lærenem, forteller onkelen Abdul Rahman (25), som jeg møter ved åstedet.
Han forstår det ikke, men mener Gud har bestemt at nevøen skulle dø i dag. Han kan heller ikke forstå hvordan en mann kan være så kaldblodig at han lurer en ung gutt til å prate med ham for å komme tett på etterretningssjefen uten å vekke mistanke.
Abdul forteller at Ahmad var nesten blind på det ene øyet etter at han fikk en nål i det. Faren hadde flere ganger tatt ham med til Pakistan og India for behandling, og det hadde hjulpet.
– Ahmad var alltid glad, og veldig opptatt av hester. Han elsket å holde på med lekehestene sine, sier Rahman.
Rahman har en liten butikk like i nærheten. Da han hørte smellet i morges, løp han rett til åstedet, der så han hvordan folk gikk ut av biler for å hjelpe de skadde. Han løp så videre inn i huset som han deler med storfamilien, for å høre om alle var i god behold. Da sa de at Ahmad ikke hadde kommet hjem fra markedet. Rahman gikk ut igjen for å lete etter Ahmad. I gata så han en ung guttekropp uten hode. Like etter fant de hodet til Ahmad.
Svært urolig i Maimana
Vinduene i husene rundt åstedet er knust, det er også vinduene ved Faryabs største koranskole Abu Muslim som ligger like ved. Jeg besøkte denne skolen for noen måneder siden og traff i dag en del av elevene igjen der de samlet seg for å se på ødeleggelsene etter bomben.
I kveld fortelles det i Maimana at etterretningssjef Said Ahmad Sadat blir behandlet for alvorlige skader i den norske militærleiren rett utenfor byen. I overkant av 300 norske soldater er utplassert i Faryab for å ivareta sikkerheten på vegne av NATOs internasjonale sikkerhetsstyrke (ISAF).
I går kveld var det svært spent i Maimana. Det gikk rykter om at det var planlagt et angrep, og folk var forbannet fordi utenlandske soldater hadde raidet et privathus natten før. Ifølge folk i Maimana skal en afghansk kvinne ha blitt skadd under raidet. Soldatene skal ikke ha funnet noe mistenkelig i huset de raidet. Det sies i Maimana at det var amerikanske soldater, men det er også nesten alltid det som sies når det snakkes om utenlandske soldater. I går ville folk samles til en demonstrasjon i protest mot raidet, men de ble stoppet av de lokale myndighetene.
Uroen var enda tydeligere i morges. Jeg så flere politimenn enn vanlig i gatene, og de virket stresset.
Så smalt det.
OPPDATERING: 26. oktober døde etterretningssjef Said Ahmad Sadat av skadene.
FLERE BILDER:
Etterretningssjef Said Ahmad Sadat (nr. 2 fra venstre) var målet for angrepet i Faryab. Jeg traff han da han var valgkampleder for president Karzai i Faryab i 2009. Foto: Anders Sømme Hammer
Vinduene ved Koran-skolen Abu Muslim knuste i eksplosjonen. Foto: Anders Sømme Hammer
Fotoserie: Bakruter
Håpet fra 2001 er borte
Afghanske soldater og politi har formelt hatt ansvaret for sikkerheten i Kabul siden august 2008, men de utenlandske soldatene dukker som regel opp etter angrep. Foto: Anders Sømme Hammer
Hvis dagens tilstander i Afghanistan var målet da utlendingene kom, kunne de heller blitt hjemme.
Kommentar av Nasima Azkiya (27)
Det er veldig tøft å bo et sted der det er umulig å gjette hva som kommer til å skje, og der det er umulig å legge skikkelige framtidsplaner. Du ser bare at det blir verre dag for dag, men det er ingenting du kan gjøre. Vi må bare akseptere at vi har det veldig vanskelig.
I dag er det akkurat ti år siden USA og allierte gikk til angrep for å kaste Taliban-regimet i Afghanistan. Før 7. oktober 2001 hadde en stor del av den afghanske befolkningen tilpasset seg Taliban og deres undertrykkende styresett. De visste at hvis de brøt noen av Talibans lover og regler, ville de bli straffet hardt. Men etter invasjonen av Afghanistan og innrykket av utenlandske bistandsarbeidere, diplomater og konsulenter, fikk vi glimt av en annen verden. Folk ble veldig optimistiske, vi kunne føle hvordan håpet spredde seg. Mange afghanere vendte tilbake fra utlandet. Millioner av jenter og kvinner som bare hadde vært hjemme da Taliban regjerte, gikk ut og begynte å studere og arbeide. Alle var så glade, og så lyst på framtiden. Det ble laget en ny grunnlov og vi fikk en ny regjering. Det internasjonale samfunnet bisto Afghanistan og skapte store forhåpninger om en bedre framtid. Ingen trodde at det kunne snu og at mørket igjen ville senke seg over landet.
Men ti år senere ser vi hvordan det bare blir verre og verre. Ingen kan føle seg trygge noe sted nå, ikke engang inne i Presidentpalasset. Myndighetene snakker om forhandlinger med Taliban, en gruppe som mange forbinder med diskriminering og undertrykking. Nå mister stadig flere troen på framtiden. Spesielt mange unge snakker om at de bare vil flykte til et annet land. Og folk mister troen på det internasjonale samfunnet. De føler seg lurt av utlendingene som startet en krig for å gjøre det bedre. Utlendingene skapte håp og forventninger, men nå vil de bare trekke seg ut. Folk er forvirret. Mange spør seg om hvorfor utlendingene støtter forhandlinger som igjen vil gi Taliban politisk makt i Afghanistan, og så bare dra før krigen er avsluttet. Hvis dette var planen fra begynnelsen av, hadde det vært bedre om utlendingene ikke kom og skapte alle disse forventningene. Vi ser nå en negativ utvikling som fører til at vi aldri igjen vil stole på noen som kommer hit. Ingen vet hva som kommer til å skje nå, men folk frykter det verste. Derfor er så mange så skuffet.
Demonstrasjonene sprer seg
Over 1.000 menn deltok i demonstrasjonen i Maimana.
Uroen etter drapet på lederen av det afghanske fredsrådet Burhanuddin Rabbani har nådd Faryab-provinsen i Nordvest-Afghanistan.
Klokken ni i går morges samlet over 1.000 menn seg til demonstrasjon i Maimana i Faryab-provinsen der de norske soldatene er utplassert. Budskapet var mer eller mindre det samme som i demonstrasjonen i Kabul som vi hadde reportasje fra her på bloggen i forrige uke: ”Død over ISI” (den pakistanske etterretningstjenesten), ”død over Taliban” og slagord om at Pakistan må slutte å bruke Afghanistan som lekegrind.
Mennene i Faryab ropte også at de er klare til å hevne drapet på Rabbani i Kabul for litt over to uker siden som vi har kommentert her. Dermed fortsetter den tidligere omtalte krigshissingen for fullt. Det var nye demonstrasjoner i Kabul søndag og i dag, og i går var det også demonstrasjoner i Mazar-e-Sharif og Samangan i Nord-Afghanistan.
Det var den politiske grupperingen Jamiat som sto bak demonstrasjonen i Maimana som gikk rolig for seg. Det var et stort oppbud av afghanske sikkerhetsstyrker. Kameraet som ble brukt til å ta bildene vi publiserer her (de små er tatt med et mobilkamera), ble beslaglagt og så senere utlevert igjen.
Mennene – også denne gangen var det bare menn – marsjerte til guvernør Abdul Haq Shafaqs kontor. Utenfor leste de opp erklæringer om at det internasjonale samfunnet må hjelpe afghanske myndigheter med å finne mennene som sto bak attentatet på Rabbani. De krevde også at ISI slutter å bruke Taliban til å drepe nøkkelpersoner i Afghanistan, slik de formulerte det.
Denne minibussen er dekorert med bilder av Burhanuddin Rabbani.
Kortfilm: “Dette er Kabul”
Nargis er en av videojournalistene bak kveldens kortfilm.
I kveld, onsdag 5. oktober, skal vår kortfilm ”Dette er Kabul” vises av Oslo Dokumentarkino på Parkteatret kl. 19.00. Christoffer Næss skal presentere filmen. Filmen er et utdrag fra vårt pågående videoprosjekt der unge afghanere filmer sine egne liv. I kveld blir det også premiere på soldatfilmen ”The Afghan Nightmare” og debatt om mulighetene for dialog med Taliban .
Videodokumentarene er et samarbeid mellom Global Video Letters og Afghanistanbloggen.