Etter det nesten ett døgn lange angrepet i Kabul 13. september og attentatet mot ekspresident Rabbani 20. september, synes vi det er fint å kunne vise at det også skjer noe positivt her. I det fjerde Kabulkortet tar de unge videojournalistene oss med til sirkuset i byen.
Vi møtte sirkusbarna fra ”Mobile Mini Circus for Children” i en fotoserie her på bloggen i mars i år da de hadde en forestilling i Kabul. Siar (13), Soman (11), Abdullah (12) og Shuib (20) som alle er tilknyttet sirkuset, ble så med på videodokumentarprosjektet som vi i samarbeid med Global Video Letters startet opp i juni.
I det fjerde Kabulkortet som vi publiserer i dag, presenterer barna og ungdommene selv aktivitetene ved sirkuset der de filmer og intervjuer hverandre. Vi får blant annet høre om hvordan de etter å ha brukket armer og bein, nå har lært å stå på rulleskøyter.
De siste ukene har de norske og engelske versjonene av Kabulkortene fått mye oppmerksomhet. Episodene vi begynte å legge ut i sommer, er blitt sett over 14.000 ganger. Episoder er blant annet blitt lagt inn på amerikanske videosider, og søndag kom det en rosende artikkel om prosjektet vårt på en tysk Afghanistan-side. Den prisbelønnede tyske redaktøren og journalisten Boris Barschow skriver at dette er ”Ein besonders bemerkenswertes Projekt. Mutig.”. Ifølge vår skoletysk blir dette: ”et svært bemerkelsesverdig prosjekt. Modig.”
Responsen i kommentarfeltene er veldig inspirerende. Her er noen kommentarer fra amerikanske nettsider om det tredje Kabulkortet:
“there is something really charming and affable about these women. one of them commented that men were reluctant to participate when approached by strong, confident women, an unfortunate aversion which is not unique to afghanistan, but these two seemed very at ease behind the camera and they seemed to illicit relaxed and fascinating responses from their interviewees. great video.”
“This is a lovely video! I like that it counteracts some of the bias and racism that circumstances have caused some people to feel. Really, they just want the same things anyone else does. The people I saw seemed quite nice, and it’s nice to see the good side of Afghanistan. Thank you, ladies, for spreading messages of equality and tolerance!”.
”Someday I hope everyone will realize that people are the same everywhere. Similar hopes, dreams, desires and wants. Politicians will do anything to convince you the opposition, whatever or wherever they may be, is not human. But videos like this remind us that people really just want to be happy.”
” its nice to see people in a different light than seeing them victims all the time,and i think a stan has paid a very high price for decades for her place in the world , i hope that things will improve there ,its incouregeing to see smilling faces”
Det blir flere Kabulkort. Og vi arbeider nå med å videreutvikle prosjektet til ulike formater, så vi fortsetter med dette langt inn i 2012.
Videodokumentarene er et samarbeid mellom Global Video Letters og Afghanistanbloggen.
Tidligere publiserte videoer er samlet her med norsk tekst og her med engelsk tekst.
De unge i Kabul som har laget videodokumentarene:
