Stormet politistasjon og drepte ni

En av de drepte opprørerne lå i gaten en stund før han ble kjørt bort i en ambulanse.
Alle foto: Anders Sømme Hammer

En afghansk soldat holder vakt ved elven i Kabul sentrum.

En mann som jeg tror var en sivilperson, ble dekket til med et laken.
Det var kaotisk da redningmannskap prøvde å finne skadde. Minst ti sivilpersoner ble skadd i angrepet.

Store blodflekker var spredd i gaten der politistasjonen ligger.

I formiddag ble jeg ringt opp av en venn, Islam. Linjen skurret: – Hvorfor løper alle fra sentrum, hva er det som er skjedd?, sa han.

Anders Sømme Hammer

Linjen ble brutt. Mobilnettet hadde kollapset slik det ofte gjør under angrep. Jeg sjekket Twitter, og så to meldinger om at opprørere hadde gått til angrep i sentrum av Kabul.

På vei inn mot sentrum passerte vi flere tusen mennesker som gikk fort motsatt vei. Bortsett fra fredager, er byen full av mennesker på handletur på denne tiden. Ved en veisperring gikk jeg ut av taxien og fortsatte til fots. Etter å ha blitt sjekket av et par menn fra etterretningspolitiet, kom jeg fram til gaten der tre selvmordsbombere hadde stormet mot politistasjonen. Ved inngangen til gaten lå en av opprørerne. En afghansk militæruniform var halvveis revet av han, under hadde han en tradisjonell lys brun kjortel. Han var skutt flere ganger i ansiktet og hodet. Politiet hadde fattet mistanke og åpnet ild da selvmordsbomberne nærmet seg dem. Bare den ene greide å sprenge seg selv. De andre skjøt mot politiet og folk i handlegaten der politistasjonen ligger. En av angriperne greide å ta seg inn på stasjonen der han kjempet i over to timer før han ble skutt selv. Fem sivilpersoner og fire politimenn ble drept. Los Angeles Times har en fyldig artikkel om angrepet.

På vei mot politistasjonen så jeg en død mann i det jeg antar var sivile klær. To menn dekket ham til med et laken. Utenfor politistasjonen var det 50-60 urolige politimenn og soldater. En av soldatene prøvde å slå kameraet mitt med geværkolben. En mann løp ut fra politistasjonen og ropte på en ambulanse. Det var ingen ambulanser utenfor, så i stedet ble en hardt skadd mann lastet baki en varebil. Føttene stakk ut av bakdøra da bilen raste mot sykehuset.

I går ettermiddag var jeg på rusletur i Kabul sammen Christoffer Næss som er på besøk i Kabul i forbindelse med et dokumentarprosjekt vi arbeider med. Vi gikk rundt og tok bilder mens sola gikk ned. Overalt hilste folk på oss, og vi snakket om hvor hyggelig det er her på fredager når folk har fri og koser seg på pikniker, med utendørssjakkspill og fotball. I dag ble vi minnet på hvor plutselig og brutal krigen er.

About anders

Denne nettsiden styres av meg, Anders Hammer (f. 1977). Jeg flyttet til Afghanistan i juni 2007 og har siden arbeidet med å dekke konflikter. I tillegg til å rapportere for blant annet NRK, Dagbladet, Morgenbladet og regionsavisene, har jeg skrevet dokumentarbøkene "Drømmekrigen" (2010), "Heia Kabul!" (2013) og "Faryab – Arven etter Norge" (2019) på egen hånd. "– Alt dette kunne vært unngått" (2014) og "Krigen der aldrig ender/Krigen som aldri tar slutt" (2016) har danske Carsten Jensen og jeg skrevet sammen. De siste årene har jeg regissert sju filmer om Norges og nordmenns rolle i krig og konflikter som er blitt vist i NRK Brennpunkt. Jeg hadde regi for den sivile delen av dokumentarserien "Exit Afghanistan" som ble vist på NRK, og som nå også er tilgjengelig på Netflix i en filmversjon. I tillegg har jeg arbeidet med en del andre dokumentarer på forskjellig vis, og jeg fortsetter med det.
Bookmark the permalink.

Leave a Reply