Ingen var i stand til å beskytte de ansatte da demonstranter gikk til angrep på FN-kontoret i Mazar-e-Sharif. Foto: Anders Sømme Hammer
Det er umulig å forutsi hva som kommer til å skje i Afghanistan i ukene framover, vi vet bare at det blir enda verre.
Anders Sømme Hammer
Som omtalt tidligere i Afghanistanbloggen, har det vært et dramatisk stemningsskifte i Afghanistan i år. Det startet med selvmordsangrepet på et supermarked i Kabul i slutten av januar. Påfølgende hensynsløse opprørsangrep som har tatt livet av over 150 sivilpersoner, har skapt en mye større frykt enn tidligere. Samtidig har det internasjonale militærets drap på sivilpersoner ført til stadig kraftigere protester.
Angrepet på FN-kontoret i Mazar-e-Sharif fredag, der den norske militærrådgiveren Siri Skare og seks andre FN-ansatte ble drept, fører oss over i en ny fase der håpet om fred og utvikling kommer til å bli enda fjernere.
Jeg blir stadig avbrutt når jeg skriver dette. Venner og bekjente i ulike deler av Afghanistan ringer og forteller om demonstrasjoner og angrep og advarer om planlagte angrep på vestlige statsborgere. En kamerat av meg fra Maimana ringte i morges og fortalte at to amerikanske soldater nettopp hadde blitt skutt av en afghansk politimann. Tre timer senere ble angrepet bekreftet av lokale myndigheter og NATOs internasjonale sikkerhetsstyrke (ISAF). Det er svært spent i Faryab-provinsen nå, og det går mange rykter om at det planlegges flere angrep på utlendinger.
All uroen knyttes til Koran-brenningen i USA. Afghanske myndigheter prøver nå å stoppe alle tilløp til demonstrasjoner.
Koran-brenningen har ført til et enormt sinne her. I går møtte jeg en afghansk mann i Mazar-e-Sharif som ble skutt i armen og magen under angrepet på FN-kontoret. Han hadde ingen kommentar da jeg spurte hva han følte for de FN-ansatte som ble drept. Men selv om han pustet tungt og hadde store smerter, fyrte han seg opp da jeg spurte om Koran-brenningen: ”Koranen vår er gitt til oss fra Gud og profeten. Hvis vi ikke forsvarer Koranen, hvordan muslimer er vi da? Hvis de setter fyr på Koranen igjen, vil afghanere bli enda sintere, og vi vil få flere voldelige protester”. Mannen, som heter Mohammad og er 28 år, sa han tidligere hadde støttet utlendingene, men nå vil han at alle skal forlate Afghanistan. ”Vi har hjulpet NATO mye, men de setter fyr på våre hus og herjer med oss akkurat slik de vil,” sa han.
Jeg møtte militærrådgiveren Siri Skare for to måneder siden. Vi tok samme fly. Skare var oppriktig opptatt av, og godt informert om, sikkerhetsutviklingen i Nord-Afghanistan. Selv om Skare tilhørte Forsvaret, var FN-kontoret der hun arbeidet, det største symbolet på det internasjonale sivile nærværet i byen.
I Mazar-e-Sharif har jeg prøvd å få svar på hvorfor ikke angrepet på FN-kontoret ble stoppet. Fram til i går ettermiddag var 36 mennesker blitt pågrepet etter angrepet, en stor del av dem kommer fra Mazar-e-Sharif. Afghansk politi, det norske Forsvaret og FN er blant dem som nå gjennomfører separate etterforskninger. Det er åpenbart at en rekke sikkerhetsrutiner har sviktet. Blant hovedspørsmålene er: Hvorfor stoppet ikke afghansk politi demonstrantene? Hvorfor ankom utenlandske soldater FN-kontoret så sent?
I går traff jeg sikkerhetssjefen for politiet i Mazar-e-Sharif, Abdul Rahoof Taj. Han sa at politiet som var tilstede ved FN-kontoret, ikke kunne gjøre annet enn å fyre av varselskudd opp i luften. ”Det var ikke en, to, tre, eller hundre eller fem hundre mennesker. Det var mer enn to-tre tusen mennesker. Hvis politiet hadde skutt mot menneskene, ville flere enn tusen ha blitt drept”, sa han.
Det faktum at en gruppe hovedsaklig lokale menn hisset seg opp og gjennomførte et så brutalt angrep på FN, vil få store konsekvenser for aktiviteten til de internasjonale organisasjonene her. Mazar-e-Sharif har lenge vært regnet som en av de tryggeste og mest provestlige byene i Afghanistan. Fra sommeren er det meningen at afghanske sikkerhetsstyrker selv skal ha ansvaret for sikkerheten i byen. Dette skal markere starten på overføringen av sikkerhetsansvaret fra NATO og USA til Afghanistan.
Utad vil det meldes at arbeidet til FN og andre hjelpeorganisasjoner mer eller mindre fortsetter som før i Afghanistan. Men alle som er i kontakt med disse organisasjonene, vet at dette angrepet kommer til å føre til at mye arbeid utsettes eller skrinlegges. Etter angrepet på et gjestehus i Kabul der fem FN-ansatte ble drept i oktober 2009, var det en god del utlendinger jeg kjenner som forlot Afghanistan. De hadde nådd grensen for hvor stor fare de ville utsette seg for. Det er all grunn til å tro at det samme vil skje i ukene framover. De som ikke flytter herfra, vil få enda mindre kontakt med afghanere. De vil nå stort sett bare få lov til å bevege seg mellom de bevoktede kontorene og gjestehusene deres. I et så komplekst land, er det avgjørende å ha nær kontakt med lokalbefolkningen for å prøve å forstå hva som skjer.
Jeg anbefaler disse sakene for dem som vil lese mer om hvordan angrepet i Mazar-e-Sharif vil redusere aktiviteten til de internasjonale organisasjonene: The Guardian , UN Dispatch.
Jeg mener det er hevet over enhver tvil at det blir verre i Afghanistan. Det var også det jeg ble fortalt da jeg nylig var på rundreise og møtte lokalbefolkningen i Faryab-provinsen. Jeg ble derfor overrasket da forsvarssjef Harald Sunde og den amerikanske ambassadøren i Norge, Barry White, hevdet det motsatte i Aftenposten fredag. Jeg håper for deres skyld at etterretningsarbeiderne deres gir dem et mer reellt bilde av situasjonen enn det de selv beskriver i artikkelen. Det er på høy tid at skjønnmalingen opphører. Det går ikke bedre i Afghanistan. Krisen er total for de internasjonale organisasjonene og militæret, og afghanere lever i konstant frykt. Og alt tyder på at det blir verre i ukene framover.
Vi har i dag mottatt mobilbilder tatt under demonstrasjonen i Mazar-e-Sharif. Vi publiserer ikke bilder av de drepte.
Tusen takk for infoen. Jeg har alltid hatt den formening om at media ofte har en tendens til å overdimensjonere ting. Men når jeg leser det ifra deg deg stoler jeg på det. Vi får vell kanskje revurdere reisen vår til Kabul?..
Takk for en opplysende blogg. Det er helt umulig for meg, med min bakgrunn fra Norge, å forstå at mennesker gir andre et kollektivt ansvar for en gal manns brenning av Koranen. Det at man kunne ønske vedkommenes hode på et fat, er mulig å fatte, men at man gi en hel sivilisasjon, vesten, skylden – og i tillegg drepe uskyldige mennesker – er ubegripelig. Det er nok her spiren til vår islamofobi ligger tror jeg.
Virker det ikke håpløst å tilby bistand i en slik situasjon, eller er virkeligheten mer sammensatt enn den vi får presentert i media?
Demonstrasjonen ble gjennomført av noen tusen menn. De fleste andre holdt seg innendørs i Mazar-e-Sharif av frykt for volden. Brenningen av Koranen har skapt et voldsomt sinne her, men det er bare et lite mindretall som blir voldelige. Jeg tror en veldig stor del av utlendingene som arbeider i Afghanistan nå, både soldater og hjelpearbeidere, opplever situasjonen som tilnærmet håpløs. Og det er få overbevisende svar på hva som er løsningen.
Barry og Harald var ikke her så lenge. De fikk sikkert sett at nordmenn og amerikanere kan snakke sammen på engelsk. Uttalelsene om hvor bra politiet er får stå for egen regning. Det eneste positive her er ANA som blir bedre og bedre. Sikkerhetssituasjonen for befolkningen er blitt værre, med noen få unntak.
Det er en opptrapping på begge (eller alle) sider. Politiet er like korrupte som før, men vi må jo trene dem for det. Det er en del av jobben vår. Norge har har tatt side. Det er riktig side, men den er skakk kjørt.
Opprørerne mot det korrupte statsapparatet tilhører alle etnisiteter, og de er brutale mot tilhengere av myndighetene. Opprørerne er blant annet ideologiske fundamentalister, kriminelle, utstøtte, lettpåvirkelige ungdommer, med religiøse motiver, med penge motiver, med statusmotiver, med trussel om bråk motiver.
Håper forsvaret slutter å sende så mange vipper og journalister hit, det tar så mye tid fra jobben. En svært kompleks jobb, men langt fra så kompleks som hverdagen til de som bor her. De vi skal beskytte. Soldat
Hei Anders. Følg med i Faryab i helgen…
Takk for interessant kommentar! Jeg har inntrykk av at mange soldater som har vært eller er i Afghanistan, deler din analyse, og det er fint at vi kan diskutere her. Forhåpentligvis vil vi i år også se at flere soldater står fram og snakker så fritt som du gjør her. Jeg tror det fortsatt er stort gap mellom hvordan soldatene opplever krigen og slik den formidles av talspersonene deres. Og jeg tror du har rett i at opprørerne i Faryab kommer fra ulike etniske grupper. Det er ikke bare pasthunere.
Takk, jeg er i Kabul nå, men følger med så godt jeg kan. Skjønner det er mange operasjoner om dagen.
Anders
Først av alt, gratulerer med Fritt-Ord prisen. Den er vel fortjent. NRK skrev om dette, og på nettsiden Krigsreporter får Fritt Ords Pris kan vi ser dokumentaren fra 2009, Hva gjør Norge i Afghanistan. Her er det imidlertid ikke de afghanske innslagene tekstet, og man får en helt annen forståelse av dokumentaren på originalen på NRK Nett-TV. Jeg sitter vel igjen med flere spørsmål enn svar etter å ha sett den dokumentaren.
Snakker du for eksempel noen av de lokale språkene? I dokumentaren ser vi bare at du snakker engelsk. Jeg jobber selv som frilanser fra Beograd, og det hjelper meg enormt at jeg behersker serbisk. Ellers lurer jeg på om du som Pål Refsdal er muslim og at du på den måten har bedre beskyttelse mot angrep. Har du noen religiøs bakgrunn?
En annen ting jeg har erfart er at opprørere ofte bruker sivile som skjold i sine angrep eller provokasjoner mot en militært overlegen motstander. Dette var jeg personlig vitne til for eksempel i Makedonia hvor de albanske opprørerne brukte enn slik taktikk mot makedonske regjeringsstyrker. Hvor vanlig taktikk er dette blant talibanerne? Selvfølgelig er det beklagelig at Forsvaret ikke vil svare på dine spørsmål, men vi fikk heller ikke noe klart svar på om Taliban var tilstede de stedene som ble bombet. Og jeg antar Taliban ikke ville ha innrømmet å ha vært tilstede
Det du skriver i denne posten er interessant. Men når jeg ser hvor sterkt islam står i dette landet, ser jeg ikke helt poenget med å prøve å holde på med nasjonsbygging. Jeg var selv offiser i KFOR i Kosovo, og det ble en mislykket misjon. Vi sviktet totalt i beskyttelsen av serbere og ikke-albanere, og vi tillot en etnisk rensing av 250.000 mennesker. Les mer på blogginnlegget En NATO offiser beklager.
Jeg har mer og mer tro på korte målrettede angrep mot terrorister i stedet for å ta på seg enorme og urealistiske nasjonsbygginsprosjekter. I 2001 og 2002 jobbet jeg i Iran, Pakistan og litt i Afghanistan, og det fikk meg til å åpne øynene for hva slags ideologi vi står overfor. Det er trist å se hvordan islam dikterer livene til mennesker, og når Taliban i dokumentaren din sier at de kan ha valg, men kun hvis valgene er i henhold til Sharia, er det noe som skremmer.
Takk for lang melding og gode spørsmål. Jeg er ikke muslim, og har ingen religiøs bakgrunn. Darien min blir stadig bedre, men jeg snakker ikke pasthu som er førstespråket til mange av mennene i dokumentaren. Jeg arbeider med tolker og sjåfører her. Det er ingen tvil om at opprørerne ofte gjemmer seg blant sivilbefolkningen, og at det fører til at at mange sivile blir drept når det oppstår kamper. Det er umulig å si i hvor stor andel av kampene som pågår blant sivile. Det er svært vanskelig å få klare, troverdige svar fra Taliban. En del av talspersonene har svært avslappet forhold til fakta og dikter i vei som det passer dem. Mange av journalistene som blir kidnappet her, har vært på vei til det de har trodd har vært intervjuavtaler med opprørerne, men som istedet har vært kidnappingsfeller. Jeg har ikke følt meg trygg nok på tilbud jeg har fått om å møte aktive opprørere, og jeg har derfor heller ikke gjort det. Det er en svakhet med min journalistikk, men kan også ha vært med på å gjøre det mulig for meg å bli boende her i fire år. Du har selv offiserbakgrunn skriver du, og jeg tror mange i militæret stiller seg samme spørsmål som deg: om det er noe poeng å forsøke nasjonsbygging i Afghanistan. Jeg skulle ønske soldatene i større grad fikk lov til å delta i den debatten offentlig. Jeg synes ikke det går bra her nå, men jeg har heller ingen gode forslag til løsning på konflikten.
Takk for et reflektert og fyldig svar, Anders. Jeg ser at jeg glemte å legge inn en lenke til innlegget mitt på Verdidebatt, En NATO offiser beklager, noe som også sto på trykk som en kronikk i Klassekampen forrige lørdag.
Det er nok å ta i nokså kraftig å hevde at jeg har offisersbakgrunn. Som jeg skrev i en leserkommentar i Dagbladet, skjedde det plutselig et vidunder da korporal Kahrs fikk to striper og en stjerne og ble klossmajor i den kongelige norske hær. Jeg ville aldri gitt meg en pistol, men de om det…. Min karriere som offiser begrenset seg til sju måneder, men jeg fikk god innsikt i hvordan organisasjonen fungerte.
Jeg antar at en militær organisasjon ikke vil fungere hvis soldater uttaler seg på samme måte som meg. Min jobb i KFOR var å representere KFORs og NATOs offisielle syn, og det er alltid en konflikt for en journalist som blir informasjonsoffiser.
Men som du sier, vi trenger en diskusjon om vi virkelig skal bruke så mye penger på nasjonsbygging i et land hvor islam er en så grunnleggende premissleverandør. Jeg skrev følgende i kommentaren Ikke liberalt demokrati 29. juni i fjor.
Jeg har ingen illusjoner om at vestlig sivil og militær tilstedeværelse skal greie å skape et moderne liberalt demokrati med respekt for menneskerettigheter. Islam og lokale krigsherrer har så stor makt at for eksempel kvinner vil leve undertrykket i overskuelig fremtid. Målet må være å ha en sterk regjering i Kabul som kan forhindre at Afghanistan blir en base for terrorangrep mot resten av verden. Nasjonsbygging er et alt for ambisiøst prosjekt.
Men de soldatene norske soldatene gjør en jobb de kan være stolte av. At Al Qaeda er sterkt svekket globalt og i Afghanistan, er noe de norske soldatene har vært med på, og det kan de være stolte av, og vi bør være takknemlige for deres innsats.
Hei Kristian. Hvorfor skriver du innlegg som “En NATO offiser beklager”, og så er det viktig for deg å presisere at du egentlig ikke er offiser allikevel? Hvis du ikke er offiser og føler at du egentlig aldri har vært det, hvorfor trekker du frem den identiteten når du skriver? Spesielt at du “beklager” som offiser når du ikke identifiserer deg med yrkesgruppen.
Pussig også at du anklager din arbeidsgiver i syv måneder (Forsvaret) for å “være så dumme” at “de” til og med gav deg en pistol, noe du tydeligvis selv føler du ikke burde hatt. Da må du si fra, vettu. Finne på noe annet.
Du mangler enten evne til å ta ansvar for dine egne valg (og skylder på andre), eller så prøver du alt du kan å fornekte noen valg du tok for noen år siden.
Nok om det. Du har profilert deg. Glad du faktisk ikke er offiser. Evne til å ta ansvar for egne valg er viktig for offiserer og soldater.
Geir- Soldat i Afghanistan
Hei Anders. Gratulerer med prisen, den fortjener du.
Helgen ble ikke så voldelig som vi trodde. Det ble ingen voldelige demonstrasjoner mot Koran brenningen takket være provinsmyndighetenes “spill” og andre hendelser som fort fikk fokus. Men det ulmer under overflaten. Stemningen i byen, og i enkelte distrikter med innflytelsesrike Mullaer og Mauwlavier er amper. Konspirasjonsteoriene når nye høyder i byen. Det er fantastisk hvordan rykter sprer seg, fakta betyr ingenting her, men det vet vi jo.
Tre ble skutt og skadet under arbeid på leiren, men det blir en bagatell ift alt annet som rører seg i provinsen. Forsiktig optimisme i noen områder erstattes av skuffelser hver gang andre områder blir overtatt av opprørere.
Lykke til videre med artiklene!
Geir (soldat)
Takk for gratulasjonen! Prisen er voldsom, men det er selvfølgelig hyggelig. Det er veldig vanskelig å få ordentlig oversikt over hva som skjer i Faryab. Alle gjetter på mer og mindre godt grunnlag. Jeg leste saken på VG Nett i går der det hevdes at «Norsk-afghansk operasjon knuste Taliban-nettverk» og at dette er «en av de største suksessene i den afghanske hærens (ANA) ti år korte historie.» http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10092356
VG har trykket liknende saker om norske suksesser i en årrekke samtidig som sikkerhetssituasjonen bare er blitt verre i Faryab og resten av Afghanistan. Jeg har følt meg mer og mer utsatt for hver tur til Faryab, og jeg tror denne ulmingen som du beskriver, også er et tegn på at det kommer til å være veldig urolig framover.
Anders
Anders