Hva skal jeg feire i dag?

Nargis (t.v.) ble skuffet da hun hørte om de nye religiøse føringene for kvinner.
18 år gamle Nargis som har vært med på å lage Kabulkortene som vises på Nobels Fredssenter, skriver om hvordan hun frykter at afghanske kvinners rettigheter kan bli kraftig innskrenket hvis det ikke protesteres.

Kommentar av
Nargis Azaryun

I går hadde bestevenninnen min og jeg bestemt oss for at vi skulle kjøpe gaver til mødrene våre som vi kunne overrekke i forbindelse med feiringen av Kvinnedagen. Da jeg kom hjem til venninnen min, så hun skuffet ut. Jeg tenkte at det ville være bedre å sitte ned og snakke litt istedenfor å gå og handle med en gang. Hun kokte te og spurte: “Har du hørt om de nye vedtektene fra Ulama-rådet?” (Dette er det øverste organet for religiøse spørsmål i Afghanistan). Jeg spurte om hun mente regelen om at en ugift kvinne og mann ikke skal kunne gå ute sammen etter klokken ni på kvelden. Venninnen min sa: ”Nei, det er kommet nye føringer om at kvinner blant annet ikke skal kunne reise uten følge av en mannlig slektning, kvinner og menn skal være i separate rom på jobben, og det skal være egne jente- og gutteklasser på videregående skole og universitetet.”

Jeg ble så trist da jeg hørte dette. Jeg hadde bare et spørsmål: Er ulamaens vedtekter blitt innført som lov? Venninnen min mener at de først må behandles av nasjonalforsamlingen, men president Hamid Karzai har allerede uttalt seg positivt om ulamaens føringer, og ulamaen har bred støtte i nasjonalforsamlingen.

Hvis disse vedtektene virkelig blir innført, føles det som om vi settes ti år tilbake i Afghanistan. Så hva betyr 8. mars for en afghansk kvinne som meg? Hva skal jeg feire? Jeg ville være glad i dag, men er det ikke. Men jeg er nødt til å være optimist og kan bare håpe at mange nok vil protestere.

Les tidligere innlegg av Nargis her, her og her.

Les også om hvordan Kvinnedagen ble markert med fallskjermhopp i Kabul for ett år siden.

About anders

Denne nettsiden styres av meg, Anders Hammer (f. 1977). Jeg flyttet til Afghanistan i juni 2007 og har siden arbeidet med å dekke konflikter. I tillegg til å rapportere for blant annet NRK, Dagbladet, Morgenbladet og regionsavisene, har jeg skrevet dokumentarbøkene "Drømmekrigen", "Heia Kabul!", "– Alt dette kunne vært unngått" og "Krigen der aldrig ender/Krigen som aldri tar slutt", de to sistnevnte i samarbeid med danske Carsten Jensen. De siste fem årene har jeg regissert fem filmer om Norges og nordmenns rolle i krig og konflikter som er blitt vist i NRK Brennpunkt. Jeg hadde regi for den sivile delen av dokumentarserien "Exit Afghanistan" som ble vist på NRK, og som nå også er tilgjengelig på Netflix i en filmversjon. I tillegg har jeg arbeidet med en del andre dokumentarer på forskjellig vis, og jeg fortsetter med det.
Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published.