Risikerte livet for teppene

Selvmordsbomberen stormet hovedinngangen rett rundt hjørnet for teppebutikken til Farhat Amiri. Foto: Anders Sømme Hammer

Da selvmordsbomberen gikk til angrep 25 meter unna, begynte Farhat Amiri (38) å pakke sammen teppene sine.

Anders Sømme Hammer

For andre gang på to og en halv uke angrep en selvmordsbomber et kjøpesenter i Kabul. Mandag var Kabul City Centre målet. Farhat Amiri som har en teppebutikk omtrent 25 meter fra hovedinngangen til kjøpesenteret, forteller at han først hørte skyting. Han skjønte det var starten på et angrep, og så løp han ut og begynte å bære inn teppene som han stiller ut foran butikken. Selvmordsbomberen var da i ferd med å skyte seg inn hovedinngangen på kjøpesenteret der vaktholdet ble betydelig styrket etter et massivt angrep med trolig tre til fem selvmordsbombere og en bilbombe i februar i fjor.

– Helt avhengig av teppene

Jeg spør Amiri om hvorfor han ikke søkte dekning inne i butikken da det ble skutt rett utenfor.

– Jeg er glad i livet mitt, men jeg er også helt avhengig av teppene mine, sier Amiri.

Da selvmordsbomberen var kommet inn i hovedinngangen, ble bomben utløst. Minst to av sikkerhetsvaktene ble drept i tillegg til angriperen. To vakter ble skadd, ifølge nyhetsmeldinger. Vitner forteller Afghanistanbloggen at de så flere sivilpersoner bli båret inn i ambulanser, men som ellers, er det vanskelig å få bekreftet antall drepte og skadde i Afghanistan.

Amiri fortsatte å bære tepper inn i butikken også etter at bomben eksploderte. Den pansrede inngangen på kjøpesenteret tok av for lufttrykket fra bomben, men Amiri fikk vondt i hodet av det høye smellet. Han var redd for at noen ville utnytte kaoset til å stjele teppene hans. Det var først da politimenn kom og beordret ham til å holde seg inne i butikken fordi de fryktet det kunne være flere angripere på vei, at Amiri gikk inn og ble der.

– Selvfølgelig var jeg redd. Men jeg har investert alle pengene mine i denne butikken, sier Amiri.

Han forteller han følte seg kvalm etterpå.

– Jeg tenkte bare at Gud hadde reddet meg siden jeg var så nærme, men likevel ikke ble skadet, sier han.

Han stengte butikken for dagen og dro hjem. Dagen etter er han tilbake på jobb og møter oss.

Måtte stenge butikk

Faren til Amiri begynte å selge tepper i Kabul for 48 år siden. Amiri har hengt i

butikken siden han var fire år. Nå selger de tepper fra hele Afghanistan. Det billigste koster 20 dollar. Det dyreste 10.000 dollar.

Tre ganger tidligere har butikkene til Amiris familie blitt rammet av selvmordsangrep.

I februar i fjor knuste alle vinduene i butikken ved Kabul City Centre da kjøpesenteret og to gjestehus for utlendinger som ligger rett ved siden av, ble angrepet. Minst 16 mennesker ble drept og et titalls skadd.

Tidligere hadde Amiris familie også en teppebutikk rett foran den indiske ambassaden i sentrum av Kabul. I juli 2008 ble den butikken smadret da en selvmordsbomber angrep ambassaden. Minst 60 mennesker ble drept og 140 skadd. Butikken ble bygget opp igjen. En stund etter angrepet kom et par representanter for afghanske myndigheter og noterte hvor store verdier familien hadde tapt. Amiri ble lovet erstatning, men den kom aldri.

Så i oktober 2009 knuste butikken til familien til Amiri igjen idet nok en selvmordsbomber angrep den indiske ambassaden. Minst 17 mennesker ble drept, og flere titalls skadet. Heller ikke denne gangen ble noen av de ansatte i teppebutikken skadet, og butikken ble bygget opp igjen. En stund etter angrepet kom en representant for afghanske myndigheter, og en amerikansk rådgiver for det afghanske innenriksdepartementet og spurte Amiri om hvor store verdier som var gått tapt. Amiri beregnet skadene til 32.000 afghani, det vil si rundt 4.300 norske kroner. Han så heller ikke den gangen noe til erstatningen han ble lovet. Da gaten foran den indiske ambassaden ble stengt for normal biltrafikk i et forsøk på å forhindre flere angrep, forsvant nesten alle teppekundene. Butikken ble derfor stengt for godt.

Hvis Amiris butikk foran Kabul City Centre blir ødelagt i nok et angrep, vil han vurdere å flytte. Men han vet ikke hvor.

– Da vil jeg bare bort, sier han.