ISAF framstiller kamp der sivile ble drept og skadd som seier

Verdige ofre i Afghanistan #2

Det internasjonale militæret går svært langt for å skape inntrykk av at krigføringen i Afghanistan fører fram. Denne uken ble en kamp der sivile ble drept og skadd framstilt som en seier. I del to av Afghanistanbloggens serie om verdige ofre skildrer vi starten på arbeidet med å finne ut hva som skjedde ved landsbyen Jar-i-Syah i Ghormach-distriktet sist mandag.

Anders Sømme Hammer

Det er svært vanskelig å gjøre undersøkelser i Ghormach. Her er vi på vei inn i distriktet sammen med afghansk politi. Foto fra video: Anders Sømme Hammer

Onsdag denne uken ble jeg oppringt av en afghansk kamerat som bor i Maimana i Faryab-provinsen der de norske soldatene er utplassert:

– Har du hørt at de utenlandske soldatene har drept sivile i Ghormach?, spurte han.

Jeg svarte nei og stusset. Etter å ha prøvd å følge med på hva som skjer i Ghormach-distriktet i over tre år, trodde jeg at jeg ville fange opp de største hendelsene der. Men jeg tok feil, og jeg skal her prøve å forklare hvorfor.

Men først en kort introduksjon til Ghormach: Norske soldater rykket inn i Ghormach-distriktet høsten 2007. Opprørerne var på frammarsj der og nordmennene ville tvinge dem ut av distriktet. Det ble fryktet at opprørerne ville bruke Ghormach som passasje til Faryab-provinsen og øvrige deler av Nord-Afghanistan. Det norske Forsvaret som presset på for å få ta over det formelle sikkerhetsansvaret for Ghormach, hadde lagt en plan som ikke fungerte. Siden 2007 har situasjonen i Ghormach gått fra vondt til verre. Noen av de kraftigste kampene som norske soldater har vært i noen gang, har nettopp foregått i Ghormach. Nordmennene er blitt støttet av amerikanske soldater og afghanske soldater og politimenn i de mange kampene. I fjor sommer ble amerikanske soldater mye mer aktive i Ghormach. Som en del av president Barack Obamas styrkeopptrapping i Afghanistan, kom rundt 700 flere amerikanske soldater til Faryab. De valgte ut Ghormach som et av deres hovedområder.

Distriktet regnes fortsatt for å være under kontroll av opprørere. En stor del av befolkningen i Ghormach tilhører den etniske gruppen pasthunere som også utgjør kjernen i Taliban. Ghormach ble formelt underlagt Faryab-provinsen i slutten av 2008, men lokalbefolkningen der har liten kontakt med sentraladministrasjonen i Maimana. På reiser i andre deler av Faryab møter jeg mange som påstår at alle som bor i Ghormach er talibanere, og de ønsker ikke de skal få hjelp verken med drikkevann, utdanning eller annen bistand.

Onsdag begynte jeg å lete etter informasjon om hva som hadde skjedd i Ghormach et par dager tidligere. Kampen mellom soldatene og opprørerne var såvidt registrert i et par afghanske og internasjonale medier. Men i en pressemelding fra NATOs internasjonale sikkerhetsstyrke (ISAF) beskrives kampen ved Jar-i-Syah som en suksess. Tittelen kan ikke misforstås, dette var en militær seier: ”Afghan, Coalition Forces Clear Taliban from Faryab Province”. I de fire første avsnittene beskrives det hvordan afghanske soldater og ”koalisjonsstyrker” som som oftest betyr amerikanske soldater, gjennomførte en ”operasjon” for å ”renske ut” opprørerne fra området ved Jar-i-Syah i Ghormach. Det fortelles at det oppsto kamp der flere opprørere ble drept. Først i det femte avsnittet i pressemeldingen nevnes det at sivilpersoner også ble drept og skadd. Ifølge pressemeldingen ble ett barn drept og et barn, en kvinne og en mann skadd. Det går ikke fram av pressemeldingen om det var opprørere eller soldater som drepte og skadet de sivile. Men i standardisert form fordømmes opprørerne for å ta dekning blant sivile:

”Afghan and coalition forces conduct clearing operations where Taliban insurgents are taking refuge and inflict their will against Afghan civilians. These missions are conducted to support the security and safety of the Afghan people as Afghan and coalition forces use extreme measures to safeguard and protect the populace during security operations,” said U.S. Army Col Rafael Torres, International Security Assistance Force Joint Command Combined Joint Operations Center director.”

Jeg har møtt et titalls menn fra Jar-i-Syah de siste årene. De har fortalt om et område preget av stor usikkerhet og fattigdom. Opprørerne har vært konstant tilstede i Jar-i-Syah de tre og et halvt årene jeg har bodd i Afghanistan. Og en enkelt kamp der noen opprørere blir drept, kommer garantert ikke til å føre til at opprørerne forsvinner fra Jar-i-Syah. Tittelen i ISAF-pressemeldingen er dermed feil. Dette var ingen fordrivelse. Det var et av stadig flere sammenstøt i Ghormach. Men det som uroer meg mest er at en kamp der sivile blir drept og skadd og opprørere fordrives for en kort stund, presenteres som en seier. Hvis dette er perspektivet til de 150.000 utenlandske soldatene som nå er i Afghanistan, er det grunn til bekymring. Pressemeldingen fra ISAF er ikke rablet ned i Faryab, den er sendt ut fra informasjonsavdelingen ved ISAF-hovedkontoret i Kabul.

Mobilnetttet i Ghormach ligger nede store deler av tiden, og jeg anser det som for farlig å reise dit på egen hånd. På tur i følge med militæret vil det være umulig å oppnå reell kontakt med lokalbefolkningen. Jeg har bare vært i Ghormach sammen med afghanske politifolk, og det var ikke så veldig vellyket. Også bortimot alle afghanske journalister vegrer seg for å reise inn i Ghormach der faren for å bli kidnappet eller rammet av angrep er sjeldent stor.

Men de siste dagene har jeg i samarbeid med afghanske venner lykkes med å komme i kontakt med en rekke menn fra Ghormach og Maimana som enten har vært i Jar-i-Syah eller som har kjennskap til hva som skjedde der sist mandag.

Guvernøren i Faryab, Abdul Haq Shafaq, fortalte meg nå i ettermiddag at to og ikke ett barn ble drept i angrepet mandag. En gutt og en jente fra samme familie. I tillegg ble en jente, en sivil kvinne og en sivil mann skadd, og tre opprørere drept, opplyser guvernøren. Gruppen med menn fra Ghormach som lørdag møtte guvernøren i Maimana, fortalte ham at barna ble drept som følge av eksplosjoner som kom fra luften. Guvernør Shafaq sier de er usikre på hvordan type eksplosjoner dette var, men de tror det dreier seg om en form for eksplosiver som er blitt avfyrt eller sluppet fra luften av det utenlandske militæret. Guvernør Shafaq sier det er for tidlig å si om familien til de drepte kommer til å få erstatning.

Tidligere i dag snakket vi med fungerende distriktssjef i Ghormach, Asal Jan. Han sier at kampen mellom opprørerne og soldatene pågikk fra klokken elleve på kvelden mandag 24. januar til klokken fire morgenen etter. Også Jan forteller at to mennesker ble drept. De skal være barna til en vel respektert mann i Ghormach. Jan sier at barna ble drept av skudd eller raketter avfyrt fra helikoptre som ble styrt av de utenlandske soldatene. Jan forteller at en kvinne, en mann og to barn ble skadd.

Haji Bardad bor i Ghormach, og forteller at han møtte noen av de skadde på en helseklinikk i sentrum av distriktet tidligere i uken. De fortalte ham at det ble skutt fra helikoptre. Han ble fortalt at de drepte og skadde sivilpersonene var fra samme familie. Dette er sammenfallende med det som en gruppe menn fra Ghormach vi var i kontakt med i morges fortalte.

Haji Burgul som selv bor i Jar-i-Syah forteller at det er kommet ulike opplysninger om hvor mange som er blitt drept og skadd. En del sier at tre av de drepte var opprørere, mens andre har sagt at alle var sivile. Slik usikkerhet er normalt etter angrep i Afghanistan.

Ved kontoret til Den afghanske uavhengige menneskerettskommisjonen (AIHRC) i Maimana får vi opplyst at de sendte en delegasjon til Jar-i-Syah tirsdag 25. januar for å undersøke hvor mange som var blitt drept og skadd, og hvordan det skjedde. På grunn av ulike meldinger om antall drepte og skadde, regner ikke kommisjonen med at den kan konkludere før om noen dager. Men alle anslag for antall drepte er minst to sivilpersoner.

I og med at dette angrepet bortimot ikke er omtalt bortsett fra i ISAFs misvisende pressemelding, publiserer vi de foreløpige opplysningene nå. Angrepet illustrerer hvor vanskelig det er å få informasjon om sivile mennesker som blir drept her, og hvor lite omtale det får. Dette står i sterk kontrast til den massive pressedekningen som følger etter dødelige angrep på norske og øvrige lands soldater. Det er et stor skille mellom fokuset på soldatlivene som går tapt, og drap på sivile som enten ikke, eller bare såvidt, blir registrert.

De neste dagene vil vi prøve å finne ut mer om hva som skjedde mandag, og om norske soldater var innblandet. Kom gjerne med tips.

About anders

Denne nettsiden styres av meg, Anders Hammer (f. 1977). Jeg flyttet til Afghanistan i juni 2007 og har siden arbeidet med å dekke konflikter. I tillegg til å rapportere for blant annet NRK, Dagbladet, Morgenbladet og regionsavisene, har jeg skrevet dokumentarbøkene "Drømmekrigen", "Heia Kabul!", "– Alt dette kunne vært unngått" og "Krigen der aldrig ender/Krigen som aldri tar slutt", de to sistnevnte i samarbeid med danske Carsten Jensen. De siste fem årene har jeg regissert fem filmer om Norges og nordmenns rolle i krig og konflikter som er blitt vist i NRK Brennpunkt. Jeg hadde regi for den sivile delen av dokumentarserien "Exit Afghanistan" som ble vist på NRK, og som nå også er tilgjengelig på Netflix i en filmversjon. I tillegg har jeg arbeidet med en del andre dokumentarer på forskjellig vis, og jeg fortsetter med det.
Bookmark the permalink.

Comments are closed