Halvt gris, halvt Kokkvold

En blek, manipulert utgave av Per Edgar Kokkvold ble hengende i vinduet i Kabul i månedsvis.

Når jeg er i Kabul, starter jeg som regel dagen med å kjøpe ferskt brød. Det er en kort gåtur som innledes med at jeg vinker til naboen som sitter i en liten blikkiosk han har skrudd opp utenfor huset. Slike kiosker med sigaretter, potetgull og colabokser er det mange av i byen. Naboguttene knipser klinkekuler, prøver å holde papirdragene unna trærne og binder hverandre fast til lyktestolpene i gata. Et par av de eldste hilser alltid på meg på engelsk: ”excuse me, what is your favourite meal?”, ”how’s your health?”, ”this is my brother, he is very beautiful” og liknende. I dag lekte de med en gutt jeg ikke hadde sett før. ”He’s made in Pakistan”, kunne de fortelle. Jeg svarer på enkel dari, som er et av hovedspråkene her i Afghanistan. Det er hyggelig å våkne til løsprat. Kabul er finest i morgensola. Og hele veien til bakeren hilser jeg på folk, slik vi som regel bare gjør hvis vi går tur i fjellet eller i skogen i Norge.

Men har du ikke hatt ubehagelig opplevelser i Afghanistan, har du reist for lite rundt eller vært her for kort. Bomber eksploderer, skudd løsnes, mennesker kidnappes. Har det vært rolig en stund, vet du at det snart smeller. Og har du sett hvordan en bombe ødelegger et menneske, følger det deg. Etter å ha vært tett på noen selvmordsbomber og veibomber, er jeg alltid på vakt. Jeg ser meg over skuldrene og ned i de åpne søppelkanalene. Målet er å oppdage alt som er utenom det vanlige så fort som mulig, men dette er vel mer en refleks enn en smart sikkerhetsrutine.

Fordelen med de konsentrerte gåturene er at jeg får med meg en hel del. Og i sommer så jeg generalsekretæren i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, henge i et vindu med griseører og grisenese. Jeg hadde sett bildet flere ganger før. Det er ett av disse som ble manipulert og distribuert etter at Kokkvold støttet redaktørene som trykket de danske karikaturtegningene av profeten Mohammmed. Det ble mye rot da karrikaturstriden oppsto i 2006. Jeg var i Colombia, men fikk likevel med meg hvordan en del demonstranter viftet med bilder av Kokkvold som de hadde blitt fortalt sto bak tegningene. Jeg syntes synd på Kokkvold da jeg så bildet av ham i Kabul. Det er riktignok en gris i Afghanistan. Den er plassert i dyreparken. Du kan få skinke og bacon på noen av restaurantene som utlendingene frekventerer her. Men afghanere flest skyr grisen. Det er et skittent og uislamsk dyr. Og denne grisen i dyreparken skremmer mange på samme måte som når jeg ser en slange. Henger noen deg i et vindu med griseører og grisenese, er det ment som en grov fornærmelse. Jeg åpnet døren hos det som er gardinverksted. Hafizullah (20) hadde sett meg stå utenfor og granske bildet, og var litt stressa da jeg kom inn. Men etter en kort presentasjon, tilbød han en kopp te. Jeg spurte om hvorfor de hadde et bilde av en halvt gris, halvt mann i vinduet. ”Det er han som tegnet Mohammed”, sa Hafizullah. Jeg sa at han blandet. Tegneren er dansk, mannen i vinduet er norsk, som meg. Jeg sa som sant er, at jeg hadde intervjuet mannen med grisetrynet og kunne garantere at han ikke hadde tegnet profeten. Hafizullah ba meg ta med bildet av den riktige mannen, så ville han bytte det ut. Men jeg hadde heller ikke noe lyst til å se den danske tegneren Kurt Westergaard hver morgen. Jeg hisset meg aldri opp på grunn av selve Mohammed-karikaturene. Og i motsetning til Fredrik Græsvik i TV 2 har jeg ikke følt at norske redaktører har forsøkt få meg drept ved å trykke karikaturene. Men jeg synes mye av debatten omkring tegningene har vært slitsom der den i stor grad er blitt kuppet av ekstreme muslimer og bitre muslimmotstandere. Karikaturene  i seg selv minner meg om platte vitsetegninger i norske ukeblader på 80-tallet. Kurt Westergaard kommer jeg først og fremst til å huske som mannen som løp og gjemte seg i et angrepssikkert rom og lot det fem år gamle barnebarnet være igjen i stua, da en mann trengte seg inn i huset hans med øks og kniv.

Kokkvold ble hengende der i vinduet langs veien til bakeren i Kabul i flere måneder. Så en dag var han borte. Da gikk jeg inn til Hafizullah igjen. Han hadde selskap av kollegene Wahidullah (18) og Abdul Rahim (18). Jeg ble invitert på lunsj. De fortalte at det var så mange som hadde bedt om å kopiere bildet, at det til slutt hadde blitt krøllete og stygt, så de kastet det. De hadde fått bildet en dag de leverte et parti gardiner i naboprovinsen Logar. Like ved markedsplassen var det en butikkeier som delte ut bilder av Kokkvold og oppfordret folk til å ta kopier og dele ut til kjente. Hafizullah forklarte at han ville ha bildet fordi karikaturene hadde gjort ham så bedrøvet. ”Vi er alle muslimer. Mohammed var den siste profeten. Derfor vil vi ikke at noen skulle gjøre narr av ham”, sa Hafizullah. Han fortalte at han hadde sett karikaturene på iransk TV. Det var tegninger der Mohammed så unormal ut med langt hår og lange ører. Butikkeieren i Logar sa at mannen på bildet hadde fått griseører og grisenese fordi han hadde krenket Mohammed. Det går mange historier om hvordan mennesker forvandles til dyr i Afghanistan, og det er mye overtro, selv om landet mangler en nasjonal størrelse som Snåsamannen. Det var derfor ikke så overraskende at Hafizullah og kollegene var usikre på om griseørene og grisenesa var ekte.”Jeg er bare 20 år, og vet ikke om dette virkelig skjedde. Men spør en mulla, han har svar på alt”, sa Hafizullah. ”Vi vet at folk som er stygge mot Mohammed, blir straffet. Men jeg har ikke sett det selv. I Herat (provins i Vest-Afghanistan, min anm.) så jeg imidlertid at det kom slanger opp fra bakken der en sexy kvinne lå begravet.” ”Sexy kvinne?”, spurte jeg. Hafizullah forklarte at det er en kvinne som har hatt sex med mange menn. Prostitusjonen blant afghanere er vanskelig å få øye på for utlendinger, men det foregår på samme måte som i resten av verden, bare litt mer skjult. Wahidullah sa at det fortelles mange historier på iransk TV om hvordan folk som synder, straffes. De religiøse programmene får du inn over store deler av Afghanistan der det er mulig å se TV. ”I Ghazni (provins i Sentral-Afghanistan, min anm.) var det en mann og en kvinne som stoppet en motorsykkel og hadde sex på den. Kvinnen ble så forvandlet til en ape”, sa Wahidullah. ”Så du dette?”, spurte jeg. ”Nei, men jeg har sett bildet av henne på en mobiltelefon. Og hun så ut som en ape”, sa Wahidullah.

About anders

Denne nettsiden styres av meg, Anders Hammer (f. 1977). Jeg flyttet til Afghanistan i juni 2007 og har siden arbeidet med å dekke konflikter. I tillegg til å rapportere for blant annet NRK, Dagbladet, Morgenbladet og regionsavisene, har jeg skrevet dokumentarbøkene "Drømmekrigen", "Heia Kabul!", "– Alt dette kunne vært unngått" og "Krigen der aldrig ender/Krigen som aldri tar slutt", de to sistnevnte i samarbeid med danske Carsten Jensen. De siste fem årene har jeg regissert fem filmer om Norges og nordmenns rolle i krig og konflikter som er blitt vist i NRK Brennpunkt. Jeg hadde regi for den sivile delen av dokumentarserien "Exit Afghanistan" som ble vist på NRK, og som nå også er tilgjengelig på Netflix i en filmversjon. I tillegg har jeg arbeidet med en del andre dokumentarer på forskjellig vis, og jeg fortsetter med det.
Bookmark the permalink.

2 Comments

  1. Arnfinn Pettersen

    Sikkert en fin artikkel. Men uten avsnitt er den totalt uleselig.

Leave a Reply

Your email address will not be published.