Nekrologen til Taliban-lederen i Faryab
Disse mennene i Ghormach og opprørerne i resten av Faryab mistet lederen sin i et luftangrep 5. oktober. De minnes ham som modig og glad.
Afghanistanbloggen har ankommet Faryab-provinsen i Nordvest-Afghanistan. Det siste året har vært det mest urolige i Faryab siden 2001, noe som også har gjort det betraktelig vanskeligere å besøke provinsen på egen hånd. Norske soldater har hatt ansvaret for sikkerheten i Faryab på vegne av NATOs såkalte internasjonale sikkerhetsstyrke (ISAF) siden 2005. Det er nå rundt 300 norske soldater i provinsen. I år har 700 amerikanske soldater rykket inn i provinsen og tatt initiativ til mange angrep og operasjoner. Amerikanerne satte i høst igang en klappjakt på Taliban-ledere. Målet var å drepe eller pågripe sentrale personer for å bryte opp opprørsnettverket og demotivere de gjenværende væpnede mennene. I begynnelsen av oktober ble både Talibans skyggeguvernør i Faryab og skyggeguvernøren i naboprovinsen Badghis drept. Skyggeguvernøren er ganske enkelt Taliban-lederen i den enkelte provinsen. Skyggeguvernøren i Faryab, Qari Ziauddin, ble drept i et luftangrep i Dawlatabad-distriktet 5. oktober. I tillegg er en rekke mellomledere og fotsoldater som betegnes med samlebegrepet Taliban, blitt drept. De av dere som følger med på militærets pressemeldinger og artikler basert på disse meldingene, har sikkert fått med dere alt eller mye av dette allerede. Her i Faryab har jeg imidlertid fått en kopi av Talibans nekrolog for skyggeguvernøren Qari Ziauddin som jeg har oversatt raskt. Ordvalg og beskrivelser gjør at iallfall jeg syntes dette er interessant, og litt kuriøst, med blant annet beskrivelser av kroppsbygging og utseende og forholdet til familien. Teksten forteller en del om idealene, verdiene og propagandaen til Taliban. Og den er ikke helt ulik minnetaler for falne soldater fra andre hærer. Oversettelsen min er basert på en engelsk oversettelse som inneholder et par åpenbare skrivefeil som jeg har rettet selv. Språket er litt krøkkete, men det er i tråd med originaloversettelsen.
Nekrologen:
“Martyr Mulla Qari Ziauddin – som også var kjent som ”Farooq” – ble født i år 1403 (1982) i Haji Abdulbaqis hus i Toub Khana Qala i Dawlatabad i Faryab-provinsen.
Bror Ziauddin hørte til Beik-stammen og var usbeker, en av de mest kjente etniske gruppene i Afghanistan, og familien hans elsket jihad, religion og kunnskapsrike mennesker.
Han memorerte Koranen i ungdommen, Allah være med ham, og han elsket Sharia-vitenskap fra barndommen av. Han fikk undervisning av mange Sharia-lærere i regionen, men ble så opptatt med jihad mot korsfarerne og deres samarbeidspartnere at han ikke kunne fortsette utdanningen.
Etter at korsfarerne aggressivt invaderte landet uten lov, og begikk de mest grusomme overgrep mot afghanske muslimer, kunne ikke bror Farooq sitte i trygghet og studere mens hans brødre og familie ble slaktet av okkupantene, så han samlet noen av kollegene og startet sin velsignede jihad.
På tross av sin unge alder, var han kjent for sitt mot og unike militære instinkter blant venner og i hele provinsen. Han påførte korsfarerne de mest smertefulle nederlag, og takket være hans overlegne instinkter greide han å begrense tap blant sine egne hellige krigere samtidig som han sørget for maksimalt tap på den andre siden. Han gjennomførte mange operasjoner mot fienden fram til frykten sev inn i hjertene til Allahs fiender. Korsfarerne og deres samarbeidspartnere fryktet ham og nektet å gå inn i kamper som ville innebære direkte konfrontasjoner med ham…
[jeg hopper her over et lengre kampreferat som jeg synes blir repeterende, og går i stedet over til beskrivelser av Ziauddins personlige egenskaper]
…Martyr Mulla Qari Ziauddin, måtte Allah akseptere ham, var kjekk, hadde middels kroppsbygging, smilte ofte, var i godt humør og var veltalende, høyt ansett i familien og blant jevnaldrende og brødre. Han var kjent blant de hellige krigerne for å være uselvisk, omsorgsfull, lojal og pliktoppfyllende. Han behandlet folk i landsbyen sin og i Taliban med stor omtanke og god dømmekraft. På grunn av sin gode moral ble han elsket av alle bortsett fra fienden som fryktet ham. Han var veldig tøff mot dem i felten; talte mot dem i landsbyer og i moskeer. Han fulgte ordrene til Taliban-ledelsen og utførte de i detalj uten utsettelser eller protester.
Han var familieorientert. I tillegg til konen, etterlot han seg tre sønner og to døtre, og tre brødre. Bror Farooqs familie var kjent for å være offervillige hellige krigere, og to av onklene hans døde som martyrer før ham, og sju av slektningene hans ble arrestert av de utenlandske okkupantene.
Så måtte Allah være ham nådig med vår martyr og slippe ham inn i himmelen og slippe fri alle muslimske fanger.”
